Takketale ved utdelingen av Trøndelags kulturpris 2021

Av Ebbe Deraas

Fylkesordfører, Fylkesting
På vegne av OSS Gjefsjøen vil jeg innledningsvis få si tusen takk for den store æren som blir vist foreningen og arbeidet vårt med tildeling av denne prisen. At nyheten kom som en stor overraskelse er en betydelig underdrivelse, ikke minst med tanke på alle de gode aktørene du finner i trøndersk kulturliv. Samtidig ble vi selvsagt både stolt og glad.
Det er naturlig å tenke seg at det å restaurere et gammelt hus langt fra allfarvei helt øst i Snåsa kommune er for spesielt interesserte. Det er det for så vidt også, men samtidig er det noe mye mer.
Fra tanken, om at dette huset bærer med seg en historie som gjør det nødvendig å bevare det for ettertiden, fram til åpningen sist høst, gikk det drøyt 4 år. Det var en meget ambisiøs tidsplan med mange svært uklare forutsetninger, men den viste seg å være realistisk. Vi fikk gode økonomiske tilskudd fra både offentlige og private aktører, en helt nødvendig støtte for å kunne realisere prosjektet. Samtidig var det svært mange som ønsket å stille opp på det omfattende dugnadsarbeidet både med demontering av huset, frakting og restaurering nede i bygda, returtransport og gjenoppbygging på Gjefsjø fjellgård. Vi har samlet mennesker fra hele landet, fra alle miljø og i alle aldre, fra 2 til 80 år. Det hadde heller ikke vært mulig å gjennomføre dette prosjektet uten støtten og velviljen fra Gjefsjøgårdene. Heller ikke uten en fagmann som tømrermester Nicolas Naels. Det er derfor naturlig å dele denne prisen med alle disse gode kreftene som har vært med på laget underveis.
Operasjon Rype, den eneste amerikanske landoperasjonen på norsk jord under andre verdenskrig, hadde sitt hovedkvarter i dette huset på Gjefsjøen fjellgård. Gjefsjøen har i over 400 år huset mennesker som gjennom jakt og fiske, og litt karrig jordbruk, har klart å finne seg et levebrød. I snåsa finner du to av de tre fjellgårdene som fremdeles er i drift i Norge. Flere skulle fått øynene opp for dette eksotiske faktum og sett på de betingelsene denne viktige kulturarven har.
Styrken til operasjon Rype ble fallskjermdroppet på Gjevsjøen natt til 24 mars i 1945 og skulle drive sabotasje mot Nordlandsbanen for å hindre tyske troppeforflytninger fra Norge til sluttkampene i Europa. Under en etterforsyningsoperasjon styrtet et 4-motors B-24 Liberatorfly på Plukkutjønnfjellet og alle 12 om bord omkom momentant. Også 11 omkom i en flystyrt på Orknøyene ifm etterforsyning av Rype. 5 tyske soldater ble drept i en trefning på fjellgården og styrken gjennomførte 2 vellykkede sabotasjeaksjoner mot jernbanen.
Soldatene i operasjonen ble ledet av den gang major, William Colby, han ble senere sjef for CIA på 70-tallet. Han var tydelig på at det som motiverte for innsatsen var kampen for friheten og for demokratiet. Sammen med de norsk-amerikanske soldatene kjempet Lingefolk og lokale motstandsfolk. Sentrale navn var Hans Leirmo, Sørlibrødrene og Herbert Helgesen. Situasjonen var uklar og trusselen åpenbar, noe mennene i Rype var meget klar over. Samtidig viste de en vilje til å løse oppdrag under de mest krevende forhold. De ville være til nytte. De ville vinne. Besluttsomheten, utålmodigheten og det intense ønsket om å utgjøre en forskjell. Kameratskapet og stoltheten. De hadde alle et brennende ønske om å bidra til frigjøring av landet og reetablere et demokratisk styresett og en måte å leve på, som var deres egen. Vi kan gjerne kalle dette for Forsvarsvilje og det er gjennom viljen til å forsvare det som du har kjært, at forsvarsevne oppstår.
For OSS Gjefsjøen har dette perspektivet ligget i bunnen for vårt arbeid. Vi ønsker å gjenreise et historisk sted, synliggjøre den ukuelige viljen til mannskapet i Rype og arbeide for å formidle historien om det som skjedde sammen med fjellgårdhistorie. Tidsvitnene er borte og det er vi som kommer etter som må passe på at historien blir fortalt, også til de som kommer etter oss. For historien skal gi oss et utgangspunkt for å gå riktig vei framover.
Vi står i dag i en meget spesiell sikkerhetssituasjon i Europa med Russlands overfall på Ukraina. Til forveksling lik det som skjedde i Norge 9 april 1940. Nordmenn ga ikke opp da. Ukrainerne gir heller ikke opp. Vi ser en president med et ekstraordinært lederskap som er blitt et symbol på forsvarsviljen. Ikke bare for sine landsmenn, men like mye for alle vestlige demokratier. Og vi ser en ukuelig vilje blant de aller fleste Ukrainere om å stå opp, kjempe og ikke gi seg. De kjemper for sitt unge demokrati, for ønsket om selv å bestemme hvordan de skal leve og selv bestemme hva slags samfunn deres barn skal vokse opp i. Bare den som selv har sett krigens grufullhet, kan fullt og helt ta innover seg de bildene som utspiller seg i Ukraina. Men alle kan forstå, at tross alle lidelsene, har det ukrainske folket bestemt seg for ikke å gi opp. Det er denne forsvarsviljen som skaper forsvarsevne. Det er denne viljen som skal bære landet og folket videre. Det er denne viljen som jeg håper skal få Russland på andre tanker. Vi må alle gjøre det vi kan for å støtte Ukraina i denne kampen.
Jeg håper at også VI kan lære av denne historien. Forsvarsvilje kommer ikke av seg selv. Den blir til i saler som disse og blant alle våre medborgere hvis vi evner å sette sikkerhet, forsvar og beredskap på dagsorden. Hva slags robusthet vil vi at vårt samfunn skal ha? Kanskje er det nettopp denne diskusjonen vi trenger for å styrke vårt eget samfunn og forsvar i årene som kommer.
Vi i OSS Gjefsjøen er nå i en prosess med å bygge en formidlingsplattform der historien om forsvarskampen i Norge skal være sentral, og der vi skal vie spesiell oppmerksomhet til operasjon Rype.
Selv om vi har et budskap til alle som har en interesse for historien, ønsker vi å henvende oss spesielt til den yngre aldersgruppen. Kanskje kan den kulturelle skolesekken være et redskap for å nå barn i både grunnskolen og den videregående skolen? For det er de som skal bygge samfunnet vårt etter oss, og da er det nødvendig å gi dem litt starthjelp. Alt dette skal vi prøve å finne ut av i år, samtidig som vi skal gjøre ferdig endene på huset på Gjefsjøen. Også vi har noe listverk som må på plass. Vi skal også bygge videre på det norsk-amerikanske samarbeidet som ble startet med operasjon Rype og som er levende den dag i dag. Derfor har vi fremdeles noe ugjort, men følg oss på Facebook-siden vår og dere er velkomne på besøk allerede i dag.
Denne prisen er en god inspirasjonskilde til videre arbeid og innsats, og prispengene vil også komme godt med for å nå de målene vi har satt oss.
Igjen, tusen takk for anerkjennelsen og takk for den heder og ære som ble oss til del med denne prisen.

Se opptak fra prisutdelingen