Tyskerne på Snåsa

Om tyskerne og tyske leire på Snåsa under andre verdenskrig. Artikkel av Frode Lindgjerdet ved Forsvarsmuseet Rustkammeret i Trondheim.

Snåsa falt inn under 722. Grenadier Regiment som hadde ansvar fra fylkesgrensa til Nordland i nord og Strindmoen på midten av Snåsavatnet i sør. Regimentet hørte under Infanterie-Division 702 under generalløytnant Ernst Klepp med hovedkvarter i Trondheim. På Snåsa var det to store tyske leirer under okkupasjonen. «I Lager Snaasa» lå på sørsiden av vegen for Krogsgården, like øst for Snåsa kirke og jernbanelinja. Ifølge oversiktskartet over leirene på Snåsa i Rustkammerets arkiv, var det til 1147 mann i denne leiren på slutten av krigen. Den ene avdelingen var Panzer-Jägerabteilung 702 tilhørende 702. Infanterie-Division. Deres eksakte kampverdi er uvisst. Nominelt skulle en slik avdeling bestå av 550 mann. Ifølge kartet var styrken på 454 mann. En beretning fra en tysk offiser som tjenestegjorde ved regimentet, oppga styrken til avdelingen ved krigens slutt til 395 mann, hvorav bare 366 var tyskere. Ved full styrke skulle de vært oppsatt med 12 pansververnkanoner og 6 maskingevær. Med de antallene soldater som er oppgitt hadde de neppe mer enn åtte kanoner på slutten. Hvilken type disse var av er også ukjent, trolig 75 mm eller 37 mm eller en blanding av disse kalibrene.

Den andre avdelingen som er listet opp for «I Lager Snaasa» er I./A.R. 702, 1. batteri av Artillerie-Regiment 702 med oppgitt styrke på 286 mann. Batterier og kompanier i Wehrmacht var nummerert fortløpende, ut fra dette skulle batteriet i utgangspunktet vært oppsatt med fire 105 mm feltkanoner trukket av hester. Men spesielt så seint i krigen er det svært usikkert om dette var realiteten. Leiren inkluderte også 249 mann fra Kriegesfangne Arbeitsbataljon 206 og 70 mann fra 2./Kriegesfagne Arbeidsbataljon 70. Dette var altså krigsfanger som jobbet i Norge som slaver for tyskerne, enten sovjetiske eller jugoslaviske fanger. Det er også oppgitt 88 «Verschiedene», altså “diverse”. Hva slags personell dette kan ha vært, er ukjent.

Den andre store leiren lå nede ved Snåsavatnet og het «II Lager Viosen». Her var det 188 mann fra 1./Landesschützen Bataljon 309 og 192 fra 2./Landesschützen (landvern) Bataljon 309. De tyske landvernsbataljonene besto av menn i alderen 30-45 eller som av andre grunner var uegnet for frontlinjetjeneste. De ble stort sett brukt til vakthold og sikringsoppgaver og var kjent for dårlig lederskap, lav moral og dårlig disiplin. Lokale beretninger tyder også på at disse to kompaniene også hadde et innslag av svært unge og folk som før krigen hadde statsborgerskap i østeuropeiske land, enten de hørte til tyske minoriteter der eller var frivillige av slavisk herkomst. I samme leir holdt også Feldlazarett 662 til med 43 mann og også her var det 151 «Verschiedene». Tilsammen 574 mann for hele leiren. Der leiren lå ligger det i dag en fotballbane og en av brakkene skal være bevart som en del av dette anlegget.

I tillegg til de to store leirene, var det flere mindre leire og enkeltbygg i det tyskerne kalte «Reservation 4 Snaasa». Like nord for stasjonen og på østsiden av jernbanelinja lå en forsyningsleir. Mellom den og Krogsgården lå «Waffenmeisterei». Navnet indikerer at det her ble gjort vedlikehold av våpen. På Krogsgården er det indikert tre «Ställe» – to staller, og på det som trolig er Forberg langs Øverbygdsvegen lengre øst er det avmerket en stall. Rett øst for Snåsa kirke er det påført et Offizersheim – et offisershjem. Denne plasseringen er litt misvisende, offisershjemmet mer nord for kirka. På andre siden av vegen for kirka ligger også en bygning kalt «Frauenheim» – kvinnehjem. Helt hva som ligger i dette er foreløpig ukjent. Det kan ha vært hjem for kvinner som hadde pådratt seg kjønnssykdommer etter relasjoner med tyske soldater og offiserer. En lignende institusjon ble etablert i lokalene til Trondheims offentlige skole for døve. Det kan godt hende vi kommer tilbake med mer om tyske leire og installasjoner i Snåsa.

Bilde: Oversiktskart over tyske leire i Snåsa. Foto: Forsvarsmuseet Rustkammeret i Trondheim

Kilder:
Forsvarsmuseets Dokumentarkiv: Boks 66 Reservasjoner (fangeleire for tyskere 1945/1946) /Mappe 288 Res. 4 Snåsa.

Solhjell, Kåre Olav & Traphagen, Fredrich, from war to peace, the focus of the Snåsa and Nord-Trøndelag, Eel: Boksmia 2001