Sønstebøprisen 2023

Gunnar Sønstebys livsgjerning var av en enestående karakter. Som frihetskjemper og samfunnsbygger la han ned en formidabel innsats for landet i så vel fredstid som krigstid. Med en ballast av dekorert mot og varm livsvilje, benyttet han enhver anledning til å være et talerør og forkjemper for et demokratisk samfunns grunnleggende verdier. For å hedre Gunnar Sønstebys livsgjerning, samt bidra til å videreføre hans viktige budskap, ble Gunnar Sønstebys Minnefond etablert i 2013. Som en viktig del av minnefondets virke, deles det ut en årlig pris i Gunnar Sønstebys navn. I henhold til statuttene skal prisen deles ut til «(…) den person eller organisasjon som i handling har fremstått som en modig forsvarer av de grunnleggende verdier i vårt demokrati, herunder holdt forsvarsviljen levende og bidratt til at vårt forsvar trygger landets frihet og uavhengighet.» Prisen ble første gang delt ut i 2015, og i fjor gikk prisen til Roseslottet, et storslått monument som gjennom kunsten formidler vesentlige deler av vår felles kulturarv, og som poengterer viktigheten av at vi alle står opp for våre demokratiske grunnverdier. I år går prisen til NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg

Som NATOs generalsekretær i mer enn åtte år, har Jens Stoltenberg fremvist et engasjement og et lederskap det står stor respekt av. I en svært dramatisk og uforutsigbar tid for Europa og NATO, har han gitt avgjørende bidrag til å holde alliansen samlet. Hans klare stemme i kampen mot de aggressive kreftene som truer verdensfreden har skapt resultater og gitt grunnlag for håp. NATO er en konsensus-organisasjon, hvor det settes store krav til den sittende generalsekretæren. Funksjonen er sentral i arbeidet med å skape forståelse og enighet mellom medlemslandene. I årene etter den kalde krigen, har NATO vært igjennom flere krevende omstillingsprosesser. Først fra kald krig til internasjonale operasjoner, med nedleggelser og nedbygging av nasjonale og internasjonale kapasiteter. Deretter i krigen mot terror, som ga nye utfordringer, med Afghanistan som den mest sentrale. Dette var bakteppet da Jens Stoltenberg i 2014 sa ja til å bli ny generalsekretær.

I februar samme år hadde NATO gjennom Russlands annektering av Krimhalvøya fått et forvarsel om Putins ekspansive ambisjoner. To år senere ble NATOs konsensus-linje for alvor utfordret av USAs nyvalgte president Donald Trump. I denne ytterst krevende situasjonen, som var meget viktig for NATO, og kanskje aller mest for alliansens mindre medlemsland, klarte Jens Stoltenberg å håndtere president Trumps utspill på en måte som ikke truet alliansens eksistensgrunnlag. Gjennom sin evne til å håndtere situasjonen, oppnådde han også å styrke en organisasjon som var under press fra lederen av alliansens viktigste land. Jens Stoltenberg balanserte og ledet NATO gjennom vanskene. Med rette vakte denne innsatsen internasjonal oppsikt. Alliansens generalsekretær fremsto som en samlende faktor, og har vært en garantist for at konsensus-linjen ble bevart. Som et resultat står NATO-landene fortsatt samlet.

Forsvarsalliansens forbindelse med EU har også blitt harmonisert i denne perioden. Siden han tiltrådte som alliansens leder har Stoltenberg ledet den største omstillingen av NATO siden den kalde krigen. I tillegg har han ledet arbeidet og fått godkjent et nytt strategisk konsept for NATO. Samtidig som Jens Stoltenbergs tid som generalsekretær gikk mot slutten angrep Russland nabolandet Ukraina.  Som generalsekretær har han innehatt en av verdens mest krevende lederroller i åtte utfordrende år. Nå er han utnevnt til sentralbanksjef, og hans personlige ønske er å reise hjem til Norge for å tiltre denne stillingen.

Men det er krig i Europa, og det siste NATO trenger i en slik situasjon er endring i ledelsen. Rollen som generalsekretær blir om mulig enda viktigere, og den sittende har allerede vist sin evne og vilje til stabilt og stødig lederskap. Jens Stoltenberg innser at han verken kan eller vil la noe komme i veien for det han ser som sin aller viktigste plikt. Han setter personlige ønsker til side og aksepterer medlemslandenes ønske om å fortsette som NATOs generalsekretær.

Han går inn i historien som den nest lengst sittende generalsekretær i NATOs historie. Den tredje forlengelsen medførte at det falt på Jens Stoltenbergs vakt å støtte Ukraina i landets forsvarskamp samt å sikre de allierte, særlig de i øst, ved å utplassere flere styrker og aktivere forsvarsplaner. Dessuten ble det hans oppgave å lede den historiske medlemskapsprosessen for våre naboland Sverige og Finland. En prosess som nå er i sluttfasen, og der Jens Stoltenberg har fått bruk for hele sitt menneskelige og politiske register som leder. Jens Stoltenberg har gjennom disse årene vokst frem som en internasjonal leder av format. Og det i en tid med et dypt alvorlig og sammensatt trusselbilde. I klare og tydelige ordelag har han igjen og igjen hamret inn at det er vår frihet og vårt demokrati som står på spill, at utfallet av Ukrainas kamp for sitt lands frihet er avgjørende for vår egen frihet og sikkerhet. Han har dessuten slått utvetydig fast at eksempelvis energikrisen gjør at vi i den vestlige verden betaler en høy pris for solidariteten med Ukraina, men at det er ukrainerne selv som i form av tapte menneskeliv, og et sønderskutt land betaler den høyeste prisen for den russiske aggresjonen.

Med kløkt, engasjement og utvist lederskap har Jens Stoltenberg gitt uvurderlige bidrag til å holde NATO samlet i en kritisk tid.

Jens Stoltenberg er en meget verdig vinner av Sønstebyprisen 2023!