{"id":4872,"date":"2021-04-11T22:47:58","date_gmt":"2021-04-11T20:47:58","guid":{"rendered":"http:\/\/gjefsjo.no\/?p=4872"},"modified":"2021-04-11T22:48:01","modified_gmt":"2021-04-11T20:48:01","slug":"operasjon-rype-dag-for-dag","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/","title":{"rendered":"Operasjon Rype – dag for dag"},"content":{"rendered":"
\r\n
\r\n
\r\n

Artikkelserie skrevet for Facebook av Frode Lindgjerdet<\/p>\r\n<\/div>\r\n<\/div>\r\n<\/div>\r\n

\r\n
\r\n

OPERASJON RYPE DAG FOR DAG<\/span><\/h2>\r\n<\/div>\r\n<\/div>\r\n
\r\n
\r\n
\r\n
Av Frode Lindgjerdet<\/h5>\r\n

I forbindelse med 75-\u00e5rsjubleet for slutten av 2. verdenskrig i Norge la Frode Lindgjerdet fra\u00a0Forsvarsmuseet Rustkammeret i Trondheim<\/a>\u00a0ut historien om Operasjon RYPE p\u00e5 Gjefsj\u00f8en dag for dag p\u00e5 Facebook. Vi har f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 gjengi det vi \u00f8nsker, og her beskrives aktiviteten fra 31. mars og fram til freden. Teksten er redigert av Olav Moe i Sn\u00e5sa Historielag for\u00a0tidsskriftet Kumur n. 41, 2020<\/a><\/em><\/p>\r\n

RYPE var kodenavnet p\u00e5 en amerikansk fallskjermstyrke som ble droppet p\u00e5 Gjevsj\u00f8en i Sn\u00e5sa. Operasjonen var organisert av O.S.S. (Office of Strategic Services) som var en amerikansk organisasjon for etterretning. O.S.S. var en forl\u00f8per til CIA. Deltakerne i Operasjon RYPE var medlemmer av NORSO, en gruppe med norsktalende eller norsk\u00e6ttede soldater. S.O.E. (Spesial Operations Executive) var en britisk milit\u00e6renhet opprettet for \u00e5 planlegge, lede og gjennomf\u00f8re undergravingsvirksomhet og sabotasjeaksjoner mot tyskerne i okkuperte land. S.O.E. orgasniserte WOODLARK som var en gruppe med norske motstandsmenn som var i omr\u00e5det fra f\u00f8r, og som samarbeidet med RYPE.<\/h5>\r\n
    \r\n
  1. mars<\/a><\/li>\r\n<\/ol>\r\n

    I Sn\u00e5safjellene sitter Operasjon RYPE, ledet av major Colby og venter p\u00e5 s\u00e5rt tiltrengte forsterkninger og etterforsyning f\u00f8r de kan iverksette sine planer. Om kvelden 30. mars f\u00e5r de signal om at fire fly kommer den kvelden og skal droppe i nord\u00f8sthj\u00f8rnet av Gjevsj\u00f8. P\u00e5 andre siden av Nordsj\u00f8en g\u00e5r seks mann om bord i et B-24 firemotors bombefly ombygd for slike oppdrag (Operation CARPETBAGGER). I to andre tilsvarende maskiner g\u00e5r det om bord fire. Det\u00a0siste er lastet bare med forsyninger. Tyske situasjonsrapporter for dagen rapporterte at de kom inn, men ingen ting ble gjort fra deres side for \u00e5 stanse dem. Luftwaffe l\u00e5 med brukket rygg og hadde knapt drivstoff til \u00e5 forsvare de mest vitale milit\u00e6re anlegg i Norge.<\/p>\r\n

    P\u00e5 bakken gjorde amerikanerne seg klare til mottak. V\u00e6ret var klart, men 15 minutter f\u00f8r flyene kom, bl\u00e5ste det opp og det begynte \u00e5 sludde. Skyene l\u00e5 lavt over bakken, og det lyktes bare ett av flyene \u00e5 f\u00e5 kontakt med det navigasjonsutstyret de hadde med (REBECCA-EUREKA). En halv time etter at lyden av flymotorene forsvant, klarnet det opp igjen. Da var B-24-flyene allerede p\u00e5 veg tilbake. Men ett av dem fikk motorproblemer p\u00e5 grunn av ising. Utstyr og alt som kunne skrues l\u00f8s ble kastet over bord s\u00e5 snart de var over hav. I det de n\u00e6rmet seg Orkn\u00f8yene, begynte det \u00e5 bli kritisk og de m\u00e5tte n\u00f8dlande et sted. 04:45 kom de innover den m\u00f8rklagte marineflybasen ved Hatston. De visste ikke hvor de var, og alle fors\u00f8k p\u00e5 anrop over radio ble ubesvart. I 800 fot ga kapteinen ordre om \u00e5 hoppe ut. Men bare annenpiloten rakk \u00e5 komme seg ut f\u00f8r flyet krasjet ved landsbyen Walliwall, 1,6 km fra flystripa. Alle som fortsatt var om bord, omkom.<\/p>\r\n

      \r\n
    1. april<\/a><\/li>\r\n<\/ol>\r\n

      Etter det mislykkede fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 forsterking og forsyning dagen i forvegen, meddeler Colby, Special Operations Headquarter i London at hans intensjon er \u00e5 angripe Grana bru med de ressursene han har til r\u00e5dighet. Det han trenger h\u00e5per han \u00e5 kunne skaffe fra de s\u00e5kalte “Twinkle Stores” – hemmelige lagre av v\u00e5pen og sprengstoff som var blitt smuglet inn med diplomatpost og var lagret p\u00e5 allierte legasjoner i Stockholm.<\/p>\r\n

        \r\n
      1. april<\/a><\/li>\r\n<\/ol>\r\n

        Gutta begynte \u00e5 bli ut\u00e5lmodige og var ivrige etter \u00e5 gj\u00f8re noe f\u00f8r krigen var over, men Grana bru skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re en hard n\u00f8tt. En norsk etterretningsrapport fra oktober 1944 beskrev den p\u00e5 f\u00f8lgende vis:<\/p>\r\n

        \u00abDro fra sommerfj\u00f8set 06:00 til jernbanebroen over GRANA 4 \u00bd km s\u00f8r for Snaasa stasjon. Broen er 100 meter lang, 18-22 m h\u00f8y, 7 spenn, s\u00f8yler av jernkonstruksjon. Det er piggtr\u00e5dforviklinger p\u00e5 begge sider av sporet ned mot elven og langs elven til broen. Det er en god innfartsvei fra alle kanter. Rundt 1 \u00bd km s\u00f8r fra SNAASA-stasjonen er en tunnel ca. 150 m lang. Veien g\u00e5r over en bro som ligger over en jernbane omtrent 300 meter fra stasjonsbygningen p\u00e5 SNAASA. P\u00e5 \u00f8stsiden av broen ligger en tysk installasjon. Vakten g\u00e5r like ved broen.\u00bb<\/em><\/p>\r\n

        Selve konstruksjonen var nok allerede kjent for de allierte, f\u00f8r krigen dro “turister” rundt og dokumenterte vital infrastruktur i Norge. I mai 1944 ga britisk etterretning ut et dO.S.S.ier med bilder og beskrivelser av alle st\u00f8rre bruer, tunneler og kurver p\u00e5 Nordlandsbanen og R\u00f8rosbanen.<\/p>\r\n

          \r\n
        1. april<\/a><\/li>\r\n<\/ol>\r\n

          Harald Larsen, den nye lederen av WOODLARK, var til stede under planleggingen for \u00e5 dele erfaringen fra angrepet p\u00e5 J\u00f8rstad bru 13. januar og angrepet de hadde planlagt mot Grana bru. Hans Leirmo gjorde ogs\u00e5 en rekognosering. Han hadde n\u00e6rmet seg m\u00e5let i sivile kl\u00e6r og ba en av tyskerne om en sigarett. Mens han pratet, merket Leirmo seg detaljene i det tyske vaktholdet. Den totale vaktstyrken rundt broen ble estimert til 20 mann. Tolv av dem ble samlet i et vakthus p\u00e5 s\u00f8renden, med fire i nordenden (dette etterlater selvf\u00f8lgelig fire menn uten husly, men Colby dvelte ikke ved det i sin rapport). Det var tre menn p\u00e5 vakt til enhver tid. En p\u00e5 hver side og en nederst under brospennet, og “piggtr\u00e5d er det i overflod”. Den totale tyske styrken i Sn\u00e5sa-omr\u00e5det ble estimert til mellom 1500 og 2000.<\/p>\r\n

            \r\n
          1. april<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

            Denne dagen krasjet nok et B-24 bombefly i forbindelse med Operasjon RYPE, denne gangen i Plukkutj\u00f8nnfjellet i Sn\u00e5sa. Ytterligere beskrivelse av RYPE i forbindelse med dette kommer p\u00e5 den datoen de fant flyvraket.<\/p>\r\n

              \r\n
            1. april<\/a><\/li>\r\n<\/ol>\r\n

              Allerede f\u00f8r full klarhet ble brakt inn i hva som hadde skjedd med B-24-flyet som traff Plukkutj\u00f8nnfjellet i “g\u00e5r”, hadde O.S.S., bestemt seg for \u00e5 stoppe videre fors\u00f8k p\u00e5 gjenforsyning og forsterkninger med fly p\u00e5 grunn av det d\u00e5rlige resultatet s\u00e5 langt, de ville ikke risikere ytterligere liv un\u00f8dig. Alle ytterligere forsyninger til RYPE m\u00e5tte hentes inn gjennom Sverige. Det som ikke var mulig \u00e5 anskaffe i Sverige, m\u00e5tte flys dit f\u00f8rst fra Storbritannia, og deretter infiltreres til Norge. RYPE ble varslet om dette i en melding mottatt 20. april. I begynnelsen av mai rapporterte imidlertid budet, Erik Gaundal, at heller ikke det ville v\u00e6re enkelt p\u00e5 grunn av sn\u00f8smeltingen som allerede hadde gjort grusveiene til Bj\u00f6rkede p\u00e5 svensk side ufremkommelige. I tillegg var innsj\u00f8ene dekket med overflatevann, elver og bekker oversv\u00f8mte.<\/p>\r\n

                \r\n
              1. april<\/a><\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                5. april ble seks norske hjelpere innlemmet i RYPE. Disse kom i hovedsak fra WOODLARK og hadde sin sabotasjetrening fra \u00c4hlby som offisielt trente polititropper, men som i realiteten var drevet av Linge og S.O.E. med tanke p\u00e5 aksjoner i Norge. Kursene var p\u00e5 seks uker og ga oppl\u00e6ring i sabotasje, geriljakrig og kurerarbeid. Selv om Colby var avhengig av norsk hjelp, og satte stor pris p\u00e5 deres kompetanse, var han redd for at deres innlemmelse ville g\u00e5 ut over disiplin og identiteten til NORSO som en milit\u00e6r avdeling. Kanskje f\u00f8lte han ogs\u00e5 sin egen posisjon truet siden han ikke selv var av norsk avstamning.<\/p>\r\n

                Men han f\u00f8lte fortsatt at han ikke hadde nok ressurser til \u00e5 gi seg i kast med Grana bru. 8. april telegraferte han til London at dersom det ikke kom nye dropp innen de neste seks dagene, droppet han Grana bro og skiftet m\u00e5l til en av de mindre bruene mellom J\u00f8rstad og Val\u00f8y. Svaret var at det ikke ville komme noe nytt dropp f\u00f8r neste fullm\u00e5ne. I realiteten ville det ikke komme noen nye dropp i det hele tatt. Uansett var RYPE n\u00e5 p\u00e5 utkikk etter et nytt m\u00e5l.<\/p>\r\n

                F\u00f8lgende starter fra Gjefsj\u00f8 9. april med Tangen bru som m\u00e5l.<\/p>\r\n

                Odd Anderson (O.S.S.)
                William Colby (O.S.S.)
                Einar Eliassen (O.S.S.)
                Glen Farnsworth (O.S.S.)
                Asmund Gravdal (O.S.S.)
                Kai Johansen (O.S.S.)
                Borge Langeland (O.S.S.)
                Arne Listeid (O.S.S.)
                Tom Saether (O.S.S.)
                Marinus Myrland (O.S.S.)
                Halvor Nipe (O.S.S.)
                Matti Raivio (O.S.S.)
                Herbert Helgesen (WOODLARK, S.O.E.)
                Agnar Andersen (WOODLARK, S.O.E.
                Robert Andersen (WOODLARK, S.O.E.)
                Harald Larsen (WOODLARK, S.O.E.)
                Kjell S\u00f8rlie (WOODLARK, S.O.E.)
                Jon Moan (WOODLARK, S.O.E.)
                Hans Leirmo (WOODLARK, S.O.E.)
                Thoralf Lian (WOODLARK, S.O.E.)
                Bertil Vestg\u00f6te (WOODLARK, S.O.E.<\/p>\r\n

                  \r\n
                1. april<\/a><\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                  For hver tredje mann hadde de pakket en pulk p\u00e5 30 kg med eksplosiver som de byttet p\u00e5 \u00e5 dra. Midt p\u00e5 dagen gikk det tregt i den r\u00e5tne sn\u00f8en, mens det var litt lettere n\u00e5r sn\u00f8en fr\u00f8s om natten. Alle var innforst\u00e5tt med at om noen ble skadet, hadde resten sm\u00e5 muligheter til \u00e5 hjelpe. Siden de startet p\u00e5 ettermiddagen, gikk de ikke lengre enn til Schulzhytta ved innsj\u00f8en Gr\u00f8nningen, angivelig eid av en ber\u00f8mt lokal nazist. De t\u00f8mte hytta for brennevin og for ikke helt pent med inventaret.<\/p>\r\n

                  De neste to dagene raste en sterk vestlig vind med v\u00e5te sn\u00f8skyer, og etter r\u00e5d fra deres norske hjelpere valgte Colby og hans menn \u00e5 vente med \u00e5 g\u00e5 videre, da neste etappe ville ta dem over de nakne fjellene der de ville v\u00e6re enda mer utsatt for v\u00e6ret. Fuktig luft bl\u00e5ste inn fra Nord-Atlanteren og ble til kraftig nedb\u00f8r i m\u00f8te med de kalde fjellene i innlandet. Dette betydde imidlertid at de m\u00e5tte sende en patrulje tilbake til Gjefsj\u00f8en for \u00e5 fylle p\u00e5 matforsyningen. Torsdag 12. april hadde uv\u00e6ret avtatt noe, og Colby bestemte seg for \u00e5 starte p\u00e5 nytt. Men det bl\u00e5ste fortsatt en svak vestlig sn\u00f8storm da de klatret forbi Imsdalsfjellet. For \u00e5 unng\u00e5 det tyske OP som er nevnt i feltorden nr. I, dro de s\u00f8r for Flatfjellet, og if\u00f8lge Colbys rapport stanset de for natten ved Br\u00f8nstadseteren omtrent klokken 19:00. Andre kilder sier de stanset ved Kleivseteren noen km mot s\u00f8rvest. De gamle kartene som War Office baserte seg p\u00e5 var un\u00f8yaktige. Det ble ikke bedre av at det med f\u00e5 km avstand var likelydende stedsnavn. Fjellet som i dag er kjent som S\u00f8rfjellet heter ogs\u00e5 Imsdalsfjellet p\u00e5 disse kartene. Og det var ogs\u00e5 en annen Br\u00f8ndstadseter lengre opp i Imsdalen. Ikke rart om Colby ble forvirret n\u00e5r lommekjente norske hjelpere diskuterte og fors\u00f8kte \u00e5 forklare over spr\u00e5kbarrien.<\/p>\r\n

                    \r\n
                  1. april<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                    Denne morgenen kom de ned i Roktdalen p\u00e5 omtrent 300 m.o.h. Terrenget var flatt, men s\u00e5 langt nede begynte sn\u00f8en \u00e5 tine og elva Rokta og myrer og innsj\u00f8er begynte \u00e5 g\u00e5 opp. Sjansen for \u00e5 bli v\u00e5t var stor. Etter 5-6 km br\u00f8t de rett nordover opp skr\u00e5ningene til Raudbeins\u00e6tra hvor de tok lunsj f\u00f8r de fortsatte til \u00d8yingen. Her etablerte de fremre base p\u00e5 Val\u00f8yhytta, en jakthytte ikke langt fra Tangen, for \u00e5 begynne rekognosering av m\u00e5lomr\u00e5det.<\/p>\r\n

                    P\u00e5 et ukjent tidspunkt i l\u00f8pet av fredag foretok Colby, Helgesen, og tre andre en omveg nord rundt Bj\u00f8rnhifjellet. Hensikten var \u00e5 gj\u00f8re en rekognosering p\u00e5 lang avstand av J\u00f8rstad bru. If\u00f8lge Helgesens rapport var det fremdeles Colbys intensjon \u00e5 angripe J\u00f8rstad bru. Deres rute er ikke notert p\u00e5 kartene. Det er en kurs merket p\u00e5 kartene mot J\u00f8rstad, men den g\u00e5r allerede fra Schultz-hytta. If\u00f8lge rapporten var omr\u00e5det rundt J\u00f8rstadbrua nesten klart for sn\u00f8 da den ligger p\u00e5 ca. 50 meter m.o.h. Den nye brua ble beskrevet som et rett spenn fra bredd til bredd. Til enhver tid var 3-4 mann p\u00e5 vakt. Det var ogs\u00e5 en maskingev\u00e6rposisjon s\u00f8rvest for broen, og if\u00f8lge Helgesen, en bunker i hver ende.<\/p>\r\n

                    Etter oppdraget, fortsatte de s\u00f8rvestover, klatret opp Korsm\u00e6ren og sov under \u00e5pne himmel i en kl\u00f8ft p\u00e5 s\u00f8rsiden. De dro antagelig til \u00d8yingen for sl\u00e5 seg sammen med hovedstyrken dagen etter.<\/p>\r\n

                      \r\n
                    1. april<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                      L\u00f8rdag morgen la to patruljer ut fra \u00d8yingen til henholdsvis Val\u00f8y stasjon og Tangen bro. F\u00f8rstnevnte ble ledet av lt. Saether. Da de n\u00e5dde utkikks-punktet 300 meter fra stasjonen, s\u00e5 de omtrent ti tyskere l\u00f8pe til sine posisjoner. Hva som hadde varslet tyskerne var uvisst, men etter angrepet p\u00e5 J\u00f8rstadbrua i januar hadde tyske styrker i omr\u00e5det v\u00e6rt nerv\u00f8se. Den andre patruljen mot Tangen gikk seg inn i et tungt terreng og brukte lang tid mot m\u00e5let. En tredje patrulje best\u00e5ende av Colby, Helgesen og Moan gikk noe senere mot ei bru lengre nord, trolig Heggesbekkbrua. Terrenget var s\u00e5 ulendt at Colby bestemte seg for \u00e5 g\u00e5 tilbake til \u00d8yingen for \u00e5 rekke \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 angrepet mot Tangen, mens Helgesen og Moan fortsatte mot m\u00e5let. Det kan virke som om intensjonen enten var \u00e5 sprenge ogs\u00e5 denne brua, eller \u00e5 gjennomf\u00f8re planen om \u00e5 kapre et tog og kj\u00f8re dette ned i bruddet etter at brua var sprengt. De ventet i alle fall p\u00e5 et tog, og da det kom var det uventet nok fullt av tyske soldater som f\u00f8rte til at de trakk deg tilbake. I m\u00e5lomr\u00e5det hadde tyskerne en vaktstyrke p\u00e5 11 mann losjert p\u00e5 Vikran skole. Disse hadde ansvar for \u00e5 patruljere toglinja fra Sn\u00e5sa og et godt stykke s\u00f8r for Tangen. Disse tyskerne var ikke akkurat f\u00f8rsteklasses soldater, noen var sv\u00e6rt unge, andre gamle. Skildringer fra lokale kilder tyder i tillegg p\u00e5 at de var s\u00e5kalte \u00abVolksdeutsche\u00bb, eksiltyskere som var utskrevet i erobrede omr\u00e5der, eller Osttruppen, \u00f8steuropeere i tysk tjeneste. I tillegg var det slavearbeidere i n\u00e6rheten som ogs\u00e5 var under bevoktning. Den lokale stasjonen og stasjonsmesteren ble holdt under n\u00f8ye oppsyn etter WOODLARK-angrepet i januar. I tillegg hadde tyskerne ryddet en 60 meter bred og flere kilometer lang stripe for vegetasjon langs begge sider av jernbanelinjen. Dette ga de tyske patruljene god oversikt over alt som n\u00e6rmet seg fra sidene. Strindmoen-patruljen, n\u00e5 redusert til Moan og Helgesen, satte kursen mot et m\u00f8tepunkt p\u00e5 \u00c5svassetera. Colby ankom \u00d8yingen klokka 16:30. Det vanskelige terrenget og bevoktningen ved Val\u00f8y f\u00f8rte til beslutningen om bare \u00e5 angripe Tangen bru.<\/p>\r\n

                        \r\n
                      1. april<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                        De dro fra hytta klokka 21:00, 14. april. Ryggsekker ble satt igjen i skogen f\u00f8r de fortsatte s\u00f8rvestover og klatret opp en smal kl\u00f8ft opp fra \u00d8yingen. Flere ganger m\u00e5tte de ta av seg skiene for \u00e5 klatre opp eller ned, eller ta seg gjennom tett buskas. De krysset heiene og klatret ned igjen til \u00c5svatnet og fortsatte videre til Raudsj\u00f8en. Til h\u00f8yre for dem var det steder med navn “Helvete”, “Lille helvete” og “Store helvete”. I tillegg til de bratte skr\u00e5ningene og klippene, var omr\u00e5det str\u00f8dd med steinblokker etterlatt av isbreene som trakk seg tilbake p\u00e5 slutten av forrige istid. Ved \u00c5svatnet tok de av seg skiene og fortsatte til fots. Klokka var n\u00e5 04:30, 15. april. Rekognoseringspartiet signaliserte at omr\u00e5det var klart, og resten fulgte etter. I de siste skr\u00e5ningene ned mot Sn\u00e5savatnet og jernbanen, br\u00e5kte skaren noe aldeles forferdelig i det som ellers var en stille morgen. Huset som sto p\u00e5 ei h\u00f8gde over jernbanen s\u00e5 tomt ut, og det var ikke spor i sn\u00f8en rundt. Men Colby og telegrafisten Langeland syns de s\u00e5 bevegelser der inne og gikk for \u00e5 unders\u00f8ke. De banket p\u00e5, og det viste seg at det bodde en familie der fra Finnmark som hadde blitt evakuert h\u00f8sten i forvegen, i huset. Mens Langeland fortsatte samtalen, gikk Colby ned til den ubevoktede brua. Telegraflinjen ble kuttet for \u00e5 minske mulighetene for at tyskerne ble varslet dersom de ble oppdaget. Dekningslag ble plassert nord og s\u00f8r for m\u00e5let (jernbanen g\u00e5r \u00f8st-vest akkurat her) og sprengningslaget ledet av l\u00f8ytnant Farnsworth gikk inn for \u00e5 plassere ladningene. Broen var tolv meter lang og b\u00e5ret av av fire h-bjelker med en metalltykkelse p\u00e5 2,5 centimeter. Totalt ble det plassert 40 kg sprengstoff. Mengden var i overkant for et m\u00e5l av den st\u00f8rrelsen, men de hadde nok med seg ekstra siden de ogs\u00e5 hadde andre m\u00e5l i tankene. De var neppe s\u00e6rlig interessert i \u00e5 ta med seg noe tilbake eller gjemme det, og m\u00e5 ha bestemt seg for \u00e5 bruke alt. Saether, Harald Larsen, Hans Leirmo, Toralf Lian og Robert Andersen utgjorde reserven. Major Colby og Langeland utgjorde kommandogruppen. Da de var nesten ferdig med \u00e5 legge ut ladningene, kunne en togfl\u00f8yte h\u00f8res i det fjerne. En speider ble sendt opp p\u00e5 en h\u00f8yde for \u00e5 finne ut om det var et tysk tropp- eller godstog eller et vanlig persontog med norske sivile om bord, men toget lot til \u00e5 ha stanset f\u00f8r de kom til Tangen. Ladningene gikk if\u00f8lge Colbys rapport av klokka 06:30 (Helgesen skriver 08:00). Den stille og klare s\u00f8ndag formiddagen ble forstyrret av en kraftig eksplosjon som m\u00e5 ha blitt h\u00f8rt flere kilometer unna. En av bjelkene fra brua skal ha flydd gjennom lufta og g\u00e5tt gjennom vinduet p\u00e5 ei hytte som l\u00e5 p\u00e5 andre siden av jernbanelinja. P\u00e5 sm\u00e5bruket Tangen, omtrent 100 meter unna, ble vinduene bl\u00e5st inn.<\/p>\r\n

                          \r\n
                        1. april<\/a><\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                          F\u00f8r de trakk seg tilbake etter sprengingen av Tangen bru, etterlot de et amerikansk flagg for \u00e5 markere at dette var utf\u00f8rt av allierte soldater og at sivilbefolkningen skulle bli unntatt tyskernes mistanke. Tyskerne gjennom-f\u00f8rte rassia i de n\u00e6rmeste husene, men den var ikke veldig grundig. Colby og de andre var allerede utslitte og stigningen opp bakkene til \u00d8yingen m\u00e5 ha v\u00e6rt slitsom. De stoppet ved samme hytte for en god hvile og et m\u00e5ltid. Sent p\u00e5 ettermiddagen h\u00f8rte de flydur, men kunne ikke se noe fly. Ved midnatt startet de opp igjen, og kursen var mer s\u00f8rlig enn p\u00e5 vegen dit. \u00c5 g\u00e5 p\u00e5 ski i m\u00f8rket gjennom dette terrenget var n\u00e6rmest \u00e5 be om ulykker, men de kom seg vellykket over til Roktdalen og kunne spise frokost ved Fl\u00e5tj\u00f8nna kl. 09:00. Etter en rast, fortsatte RYPE i retning Skj\u00e6kra, og kom til Gomolia rundt kl. 22:00.<\/p>\r\n

                          Det tok 24 timer f\u00f8r tyskerne klarte \u00e5 organisere en s\u00f8keoperasjon fra Val\u00f8y. En seksmannspatrulje dro ut, men det gikk sakte fordi RYPE hadde lagt ut minefeller etter seg. En brakk foten i en ulykke og en annen ble hardt skadet og mistet en fot i en av minefellene. En langt st\u00f8rre trussel utgjorde derimot de 24 tyskerne som samtidig var p\u00e5 veg nordover fra Ogndalen for \u00e5 avskj\u00e6re RYPE i Skj\u00e6kerfjella.<\/p>\r\n

                            \r\n
                          1. april<\/a><\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                            Gomolia hadde f\u00f8rst v\u00e6rt utpekt som base for WOODLARK, h\u00f8sten 1944, men forlatt siden det her var stor trafikk av flyktninger og kurerer. I det de n\u00e6rmet seg, ble de m\u00f8tt av Helgesen og Moan som kunne fortelle at de hadde sett en tysk patrulje p\u00e5 23-25 mann i Tjokklia p\u00e5 andre siden av Skj\u00e6kervatnet. Dermed ble det ikke mye hvile p\u00e5 mennene som knapt hadde sovet p\u00e5 ei uke. De la i veg klokka 06:00 etter et kort m\u00e5ltid. I tillegg\u00a0var det m\u00e5neskinn, ingen vind og skare, noe som gjorde det ekstra vanskelig \u00e5 riste av forf\u00f8lgere selv i ly av m\u00f8rket. Hvis de skulle ha noe h\u00e5p om \u00e5 legge avstand mellom seg selv og forf\u00f8lgerne, hadde RYPE ingen tid \u00e5 miste. Underveis kunne ikke Colby tillate pauser p\u00e5 mer enn maksimalt fem minutter, og likevel klarte en av dem \u00e5 sovne mens han hang i skistavene og tumlet om i sn\u00f8en.<\/p>\r\n

                            Sent p\u00e5 ettermiddagen fortsatte de opp den bratte Gr\u00f8nnhaugen-bakken og fortsatte inn i Storskardet, juvet mellom Sukkertoppen (Sam\u00ed: Gihpersgaejsie) mot nord og Skj\u00e6kerfjella i s\u00f8r. Det-te betydde en stigning p\u00e5 nesten 200 h\u00f8ydemeter p\u00e5 500 meter. For hver gang de s\u00e5 ut til \u00e5 n\u00e5 toppen, var det en annen like bak. Mennene kalte denne stigningen \u201cBenzedrine Hill\u201d, da de m\u00e5tte bryte ut pep-pillene sine for \u00e5 komme seg gjennom skardet. Men p\u00e5 det tidspunktet hadde tyskerne avbrutt jakten. En ny patrulje skal ha satt etter dem dagen etter, men da var de langt unna.<\/p>\r\n

                              \r\n
                            1. april<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                              I sin rapport ga Colby mennene \u00e6ren for at de hadde holdt ut med h\u00f8yt hum\u00f8r til tross for at de var v\u00e5te, kalde, trette og sultne og ikke har spist noe annet enn K-rasjoner og annen t\u00f8rket mat. Forskjellene i skiferdigheter ble ogs\u00e5 mer og mer tydelig, som Colby skrev:<\/p>\r\n

                              “Ut fra en begrenset skievne i sammenligning med de innf\u00f8dte nordmennene, har de f\u00e5tt en uhemmet beundring for disse nordmennene for den beslutnings\u00e5nd som f\u00f8rer dem gjennom hindringer som mindre menn vil erkl\u00e6re umulige\u201d.<\/p>\r\n

                              Helgesen sa det mer poetisk: \u00abHvis du s\u00e5 langs linjen, ville du snart oppdage at ikke alle var skieksperter, men hva kan du gj\u00f8re hvis du ikke har sett st\u00f8rre \u00e5ser enn dem i Dakota? Nordmennene skilte seg ut. F\u00f8rst og fremst Hans (Leirmo) som tilfeldig ruslet i front med en fjellmanns fleks i kn\u00e6rne og en avslappet kropp. Amerikanerne hadde det mer med tanke p\u00e5 energi, og hvilken innsats de la ned i det var imponerende.\u00bb<\/p>\r\n

                              Blant \u00abamerikanerne\u00bb, var b\u00e5de Leif \u00d8istad (kom til senere fra Sverige) og Tom S\u00e6ther aktive skil\u00f8pere, men alt som trengtes var bare en middels l\u00f8per for \u00e5 bremse resten. Flere av de andre var f\u00f8dt og oppvokst p\u00e5 S\u00f8rlandskysten, mens Lt. Farnsworth sto p\u00e5 ski for f\u00f8rste gang under treningen i Skottland, men som var uunnv\u00e6rlig p\u00e5 grunn av sine kunnskaper om sprengstoff. Gruppens beste skil\u00f8per i tillegg til Leirmo ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt Harald Larsen, og de to skal ha byttet p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 f\u00f8rst for \u00e5 g\u00e5 opp l\u00f8ype for de andre.<\/p>\r\n

                              Etter at de krysset svenskegrensa, ankom de WOODLARK-basen ved Burvatnet, der fiskeboller og elg sto p\u00e5 menyen. Her kunne de ogs\u00e5 hvile, og fikk nyheten om at USAs president Franklin D. Roosevelt var d\u00f8d. Men \u00e5 dele broderlig med sine v\u00e5penbr\u00f8dre skulle vise seg \u00e5 ikke v\u00e6re uproblematisk. WOODLARK ble irettesatt for \u00e5 ha delt sine rasjoner med amerikanerne, angivelig siden det ikke var lett \u00e5 holde dem forsynt ute i villmarka. Det var ogs\u00e5 risikabelt for Colby og hans menn \u00e5 krysse grensen siden de ikke hadde noen svenske papirer og risikerte internering hvis de kom i kontakt med det svenske politiet. Colby, Langeland og Larsen dro snart tilbake til Gjefsj\u00f8 for \u00e5 opprette radiokontakt og rapportere tilbake til London at angrepet mot Tangen bro hadde v\u00e6rt vellykket, mens det andre fulgte noe senere. I l\u00f8pet av en uke ble det imidlertid bygget en provisorisk bro p\u00e5 stedet og togtrafikken ble gjenopptatt i l\u00f8pet av kvelden, selv om reparasjonene m\u00e5 ha medf\u00f8rt en viss redusert kapasitet p\u00e5 toglinja<\/p>\r\n

                                \r\n
                              1. april<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                Da Colby og de andre kom tilbake til Gjevsj\u00f8en, ble de m\u00f8tt av sersjant Leif Oistad og de fire andre som ved en feil hadde droppet over den svenske innsj\u00f8en Lang\u00f6sj\u00f6n, 66 km unna Gjevsj\u00f8en. De hadde blitt internert og senere frigitt, og tatt seg inn i Norge. Kildene spriker imidlertid hvordan dette skjedde. If\u00f8lge flygerne hadde Oistad og de andre visst at de var ute av kurs, mens de selv nektet for \u00e5 ha visst noe annet enn at de var over Norge. Oistad og de andre hadde beina p\u00e5 bakken rundt kl 02:00, og skj\u00f8nte ganske raskt at de var p\u00e5 feil innsj\u00f8, det var ingen brennende stokker eller noen som ventet p\u00e5 dem. Men utover at de var p\u00e5 feil sted, ante de ikke hvor de var. Oistad hadde ikke s\u00e6rlig h\u00f8ye tanker om piloten, og skal if\u00f8lge seinere erindringer ha forbannet hans forfedre og mistenkt at de hadde blitt droppet for \u00e5 spare drivstoff slik at de var sikre p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 flyet tilbake til Storbritannia.<\/p>\r\n

                                P\u00e5 den andre siden av innsj\u00f8en kom lyset p\u00e5 i huset til Sigrid og John Palm. De hadde blitt vekket av motorduren. Det var ikke sjelden at allierte fly kom inn over svensk territorium og den lille bygda Lien, men denne gangen var det sterkere. John Palm tok sparken ned til bredden av den islagte innsj\u00f8en, og kunne se utstyret som var spredt utover 5 km i et halvm\u00e5nem\u00f8nster. Oistad og de andre skj\u00f8nte at de ikke ville ha noen sjans til \u00e5 samle sammen alt f\u00f8r daggry. Siden de ikke hadde grunn til \u00e5 tro noe annet enn at de var et sted i Norge, fryktet de at stedet da ville kravle med tyskere.<\/p>\r\n

                                Her spriker kildene enda en gang p\u00e5 hva som s\u00e5 skjedde ute p\u00e5 isen p\u00e5 Lang\u00f6sj\u00f6en p\u00e5 morgenkvisten, 26. mars 1945. I avisene like etterp\u00e5 ble Landsfiskal Herje Skuncke intervjuet av svenske aviser. Hans versjon var den at han hadde blitt vekt av motorduren i sitt hjem i Offerdal. En stund etter hadde han blitt oppring av en mann ved navn Lind om at det l\u00e5 noe utover isen p\u00e5 Land\u00f6sj\u00f6en. Sammen med en betjent skal han ha kj\u00f8rt til Lien og g\u00e5tt over isen for \u00e5 unders\u00f8ke saken. Der hadde han st\u00f8tt p\u00e5 amerikanerne som virket opphisset og anspent. Landsfiskalen klarte etter hvert \u00e5 roe situasjonen og forklarte at de var i Sverige. Etter \u00e5 ha roet seg ned, overga amerikanerne seg. Skuncke skrev sine memoarer i 1953, og gjenga der samme historie men i st\u00f8rre detalj.<\/p>\r\n

                                Lokalbefolkningen fortalte en litt annen historie der det var de som hadde m\u00f8tt p\u00e5 amerikanerne og tatt de innomhus og gitt de mat og drikke f\u00f8r svenske myndigheter m\u00f8tte opp for \u00e5 ta de med seg. I ettertid er det ikke helt enkelt \u00e5 vite hvilken versjon som er korrekt. Leif Oistad og Sivert (Ron) Windh, sistnevnte var selv f\u00f8dt i Sverige, bes\u00f8kte Lien i 1999 og ga intervjuer til pressen om hendelsen, men deres vitnesbyrd gj\u00f8r det ikke mulig \u00e5 avfeie Skunckes noe fargerike og detaljerte framstilling helt.<\/p>\r\n

                                Etter p\u00e5gripelsen ble de f\u00f8rst avluset og tvangsbadet av svenske lotter. Deretter fulgte et slaraffenliv i Falun som passet dem heller d\u00e5rlig. “All well and unhappy”, het det i rapportene fra den amerikanske etterretningsoffiseren som bes\u00f8kte dem. Etter hvert klarte amerikanerne \u00e5 f\u00e5 dem frigitt, og 15. april kunne Oistad og de andre melde seg til tjeneste p\u00e5 Gjevsj\u00f8en<\/p>\r\n

                                  \r\n
                                1. april:<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                  Da de kom tilbake til Gjefsj\u00f8en, var det ikke bare Oistad og de andre som ventet p\u00e5 Colby. S.O.E. hadde begynt \u00e5 mase p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 frigitt WOODLARK-personellet, noe han hadde sv\u00e6rt liten forst\u00e5else for. I et telegram til London uttrykte han:<\/p>\r\n

                                  \u201cIt seems a strange way for allies to prosecute a war, lending men on \u201cconditions\u201d that they do not do too much against the common enemy. My aim is to do the maximum of damage to the Germans in this region, and\u00a0in order to carry out this mission I wish to be able to use the men available as I see fit. The mountains of Norway is no place for the existence of petty political maneuverings.\u201d<\/em><\/p>\r\n

                                  Oberst Hans Skabo gratulerte dem med sprengningen av Tangen bro, men uttrykte bekymring for antallet frivillige RYPE hadde knyttet til seg og lurte p\u00e5 om alle var i uniform. I London var de ogs\u00e5 urolige for at for mye involvering av lokalbefolkningen skulle f\u00f8re til et \u00e5pent oppr\u00f8r mot tyskerne. Dette hadde skjedd i \u00e5ret i forvegen, da tilstedev\u00e6relsen av O.S.S.-agenter i Vercours i S\u00f8r\u00f8st-Frankrike ble mistolket som at frigj\u00f8ringen var n\u00e6rt forest\u00e5ende. Den lokale motstandsbevegelsen mistet hodet fullstendig og gikk til \u00e5pen kamp. Tyskerne og Vichy-regimets politistyrker Milice, slo n\u00e5del\u00f8st tilbake. 4000 motstandsfolk ble drept og 201 sivile massakrert. N\u00e5 fryktet O.S.S. at det samme kunne skje i Tr\u00f8ndelag.<\/p>\r\n

                                    \r\n
                                  1. april:<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                    Vi har tidligere nevnt flyulykken p\u00e5 Plukkutj\u00f8nnfjellet. Sannheten om hva som skjedde 6. april kom ikke frem f\u00f8r etter aksjonen mot Tangen. Etter krasjet sendte RYPE ut en patrulje mot vest etter hvor Halvor Nipe trodde han hadde h\u00f8rt lyden av et smell. Dette var omtrent 90 grader feil i forhold til der krasjet virkelig fant sted. P\u00e5 fjellet kan ekko og vind gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 bestemme retning og avstand etter lyd, men fra Nipes post til krasjstedet, var det bare 5-6 km, og vinden burde bl\u00e5se lyden rett mot ham uten mange hindringer imellom, bortsett fra toppen av selve Plukkutj\u00f8nn-fjellet. En tid f\u00f8r de fant vrakstedet, var det fremdeles h\u00e5p om at de savnede NORSO-mennene og flybesetningen hadde klart \u00e5 hoppe ut et sted over Norge, men i s\u00e5 fall ble de sannsynligvis holdt som fanger et sted.<\/p>\r\n

                                      \r\n
                                    1. april<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                      Vi hopper litt fram for \u00e5 videref\u00f8re historien om ulykken p\u00e5 Plukkutj\u00f8nnfjellet. 26. april oppdaget den unge samiske reingjeteren Bengt J\u00e5ma krasjstedet. Han passerte over et h\u00f8ydedrag nedenfor toppen og s\u00e5 noe som s\u00e5 ut som glitrende steiner langt lengre oppe. J\u00e5ma trodde det var isklumper og bandt hunden sin f\u00f8r han gikk n\u00e6rmere for \u00e5 unders\u00f8ke. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re av vridd aluminium som skinte i solen. Rundt de utbrente vrakdelene s\u00e5 han de blodige restene av det som var minst fire mennesker spredt overalt. Bengt J\u00e5ma dro rett til Gjefj\u00f8en for \u00e5 varsle RYPE. De hadde imidlertid nettopp kommet tilbake, og bestemte seg for \u00e5 hvile f\u00f8r de sendte en patrulje for \u00e5 unders\u00f8ke. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt en ganske s\u00e5 traumatisk opplevelse for den unge gutten, som for \u00f8vrig var bror av Jonar som hadde hjulpet RYPE med \u00e5 samle sammen utstyret etter droppet natt til 25. mars. RYPE virker \u00e5 ha hatt et godt forhold til de lokale reindriftsfamiliene. De utgjorde en del av nettverket som bidro med informasjon om tyske bevegelser i Sn\u00e5saomr\u00e5det. Ikke minst var de ogs\u00e5 leverand\u00f8rer av reinsdyrkj\u00f8tt som kom godt med n\u00e5r forsyningssituasjonen begynte \u00e5 bli noe anstrengt.<\/p>\r\n

                                        \r\n
                                      1. april:<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                        Dagen etter ble en patrulje sendt opp fra Gjefsj\u00f8 for \u00e5 unders\u00f8ke hva Bengt J\u00e5ma hadde funnet. Fra den f\u00f8rste unders\u00f8kelsen antok de at flyet hadde holdt en kurs rett vestover, da det krasjet og spratt ned skr\u00e5ningen. Etter kroppenes tilstand antok de ogs\u00e5 at de alle hadde d\u00f8dd \u00f8yeblikkelig og flyet var spredt utover i hundrevis av biter. Kontainere var brutt opp og innholdet deres str\u00f8dd rundt. De likene som ble funnet, kunne identifiseres p\u00e5 sine dogtags, og flere hadde v\u00e6rt n\u00e6re venner av de i patruljen. P\u00e5 antallet kunne de anse alle for redegjort for, men fire av flymannskapene kunne f\u00f8rst ikke bli identifisert.<\/p>\r\n

                                        De falne var (Norwegian Operations Group):<\/p>\r\n

                                        1st. Lt. Blain E. Jones
                                        Cpl. Knut J. Falck
                                        T\/5 Bernard N. Iverson
                                        T\/3 Robert N. Anderson.<\/p>\r\n

                                        Flymannskapene:
                                        1st Lt. William H. Hudson
                                        1st Lt. Leon G. Dibble J.
                                        2nd Lt. Richard A. Bosch
                                        Sgt. Gilbert L. Magruder
                                        Sgt. Fayette Shelledy
                                        Sgt. Jack H. Spyker
                                        Sgt. Angelo Santini F\/O<\/p>\r\n

                                        Boschs distinksjoner og vinger, samt to medaljer som tilh\u00f8rte Santini ble sendt til familien gjennom Sverige. Fred Johansen hadde kjent igjen ringen til en av de omkomne som var barndomsvenn av ham og s\u00f8rget for at den ble sendt hjem til moren. Et annen gjenstand som hentet fra vraket var Helgesens lommelerke som han hadde f\u00e5tt ettersendt fra Storbritannia.<\/p>\r\n

                                          \r\n
                                        1. april<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                          Jernbanen mellom Lurudal og Agle var utpekt som m\u00e5l for neste aksjon f\u00f8r RYPE gikk mot Tangen. Tyskerne hadde \u00f8kt sikkerheten omkring bruene, og etterretningsinformasjon de fikk fra London tydet p\u00e5 at de hadde mangel p\u00e5 skinner. F\u00f8r de fikk vite at det ikke ville bli flere flydropp, hadde Colby bedt om \u00e5 f\u00e5 droppet forsyninger n\u00e6rt m\u00e5let, p\u00e5 Sandstad og Stor\u00e5sen. Imens var gruppen plaget av sykdom, og Kjell S\u00f8rli, Harald Larsen og Sverre Aanonsen kunne ikke bli med. De som forlot basen 23. april var if\u00f8lge Colbys rapport:<\/p>\r\n

                                          Group 1:
                                          Major Colby
                                          T\/5 Windh
                                          Andeas Andersen<\/p>\r\n

                                          Group 2:
                                          Lt. Saether
                                          T\/3 Myrland
                                          T\/5 Hovland<\/p>\r\n

                                          Group 3:
                                          Lt Farnsworth
                                          Cpl. Knut Andreasen
                                          Gaer<\/p>\r\n

                                          Group 4:
                                          Lt Hoel
                                          T\/5 Gravdal
                                          Jon Moan<\/p>\r\n

                                          Group 5:
                                          1st Sgt. Eliassen
                                          S Sgt Listeid
                                          T\/3 F. Johansen<\/p>\r\n

                                          Group 6:
                                          T\/Sgt Langeland
                                          T\/5 Rusdal
                                          Thoralf Lian<\/p>\r\n

                                          If\u00f8lge Helgesens rapport var ogs\u00e5 nordmennene Ludvik Kruksve og J\u00f8rgen Havik med.<\/p>\r\n

                                          De gikk f\u00f8rt opp Litjfjellet og fortsatte mot Seisj\u00f8fiskl\u00f8ysa. I det fjerne kunne de se Lurusneisa, som amerikanerne uttrykte s\u00e5 ut som en skyskraper i New York. V\u00e6ret var fantastisk og Hans Leirmo gikk i front som f\u00f8r. De holdt seg rundt 600 m.o.h., noe som var en fordel siden v\u00e5rl\u00f8ysinga hadde satt inn for fullt. Sn\u00f8en p\u00e5 Seisj\u00f8en var bl\u00e5 og r\u00e5tten, og her og der hadde bekkene brutt gjennom sn\u00f8en. De krysset over isen, men langs land p\u00e5 den andre siden l\u00f8p det en r\u00e5k de m\u00e5tte over. If\u00f8lge Helgesen ble ingen v\u00e5te lengre opp enn nakken. De overnattet i skogstua som i dag er eid av Statskog, men det var knapt plass til halvparten og resten m\u00e5tte sove ute.<\/p>\r\n

                                          Tyskerne hadde en patruljerute i omr\u00e5det, og p\u00e5 vegen hadde de krysset skispor. Inne i hytta var det tomflasker og merker p\u00e5 veggene etter festligheter. Utp\u00e5 natta kom en av deres norske hjelpere innom. Han fikk sove der, men snorket og heiv s\u00e5pass rundt p\u00e5 seg at han ble sendt av g\u00e5rde kl. 04:00.<\/p>\r\n

                                          De startet morgenen etter i et forrykende slapsev\u00e6r. “Sabotasjev\u00e6r”, sa Colby i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lette stemningen. Det ble skikkelig klabbef\u00f8re, og mange av amerikanerne fikk betale med svette for sin d\u00e5rlige skiteknikk. Men det var en t\u00f8ff dag for flere, husket Helgesen, og bemerket at ingen ting er mer full av faenskap enn en tung pulk. De fortsatte mot Andorsj\u00f8en og ned mot Luruelva. Hadde det ikke v\u00e6rt for det d\u00e5rlige v\u00e6ret, ville de v\u00e6rt synlig p\u00e5 mange kilometers avstand p\u00e5 de nakne fjellsidene siden sn\u00f8kamuflasjen deres var skitten etter flere uker i felt.<\/p>\r\n

                                          Resten hadde tungt for \u00e5 holde f\u00f8lge med Hans Leirmo i det han kj\u00f8rte slal\u00e5m mellom busker, steiner og tr\u00e6r. Etter en hurtig nedstiging, kom de til Skj\u00f8rsj\u00f8setra. Denne gangen skulle den delen som hadde sovet ute ved Seisj\u00f8en f\u00e5 komme inn og de andre sove ute. Inne p\u00e5 setra fant Hans Leirmo og Helgesen det de mente m\u00e5tte v\u00e6re den st\u00f8rste senga i hele Sn\u00e5sa.<\/p>\r\n

                                            \r\n
                                          1. april:<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                            Fra Skj\u00f8rsj\u00f8en var det bare 5,5 km til m\u00e5let, og de kunne se linja med kikkert fra et utkikkspunkt. Men terrenget videre var kronglete. Om kvelden 24. april, var Leirmo og Helgesen ute og rekognoserte ei rute ned til jernbanen. Det var ikke lett, men de fant til slutt en sti som var farbar. Neste morgen fordelte de sprengladningene og begynte rekognoseringen mot lina. Rundt middagstider dro Colby, Langeland og Leirmo ut for \u00e5 rekognosere rutene\u00a0for de \u00e5tte gruppene som hver hadde ansvar for \u00e5 sprenge 200 meter med linje. Kl. 14:00 dro S\u00e6ther sammen med hovedpartiet ned til Skartnessetra som l\u00e5 bare 1 km fra lina. Foran seg hadde de 5 km med jernbane som var bevoktet av til sammen 112 tyskere. Colby returnerte ikke f\u00f8r det hadde blitt m\u00f8rkt. 23:15 var gruppene i sine utgangsposisjoner, og gikk fram til m\u00e5let kl. 23:30. Nede ved lina var sn\u00f8en borte, s\u00e5 de tok av seg skiene f\u00f8r de siste meterne. Det bl\u00e5ste en iskald vind fra vest og skaren hadde lagt seg, og spenningen gjorde at hvert skritt h\u00f8rtes ut som et tordenskrall.<\/p>\r\n

                                            Planen var at Colby skulle skyte opp et signalbluss n\u00e5r de skulle l\u00f8pe langs linja og trekke i luntene. Plan B var at alle skulle begynne \u00e5 trekke i tr\u00e5dene som aktiverte blyantluntene n\u00e5r klokka var 23:50. Colby og teamet hans kom derimot veldig n\u00e6r vaktposten ved Plutten tunnel, og valgte ikke \u00e5 skyte opp blusset av frykt for \u00e5 avsl\u00f8re posisjonen sin. Da det endelig braket l\u00f8s, var det som om omr\u00e5det ble teppebombet fra lufta. Bare 190 av 240 ladninger gikk av, men rundt 218 skinner og 2,5 km med linje ble \u00f8delagt. Tyske vaktposter i omr\u00e5det begynte \u00e5 skyte vilt rundt seg, men flere av gruppene unnlot \u00e5 skyte tilbake fordi det var ganske tydelig at tyskerne ikke visste hvor fienden var. Dette ble starten p\u00e5 nok en dramatisk flukt med tyskerne i h\u00e6lene.<\/p>\r\n

                                              \r\n
                                            1. april:<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                              I s\u00f8renden av angrepet gikk tingene mer ordnet for seg, bortsett fra at Helgesen med n\u00f8d og neppe unngikk \u00e5 bli sprengt av en av ladningene mannen foran han hadde lagt. De trakk seg tilbake til Skartneset og hadde akkurat satt over kaffen da vaktposten ropte “Jerry”! Noen kom mot dem fra nede ved jernbanesporet. Kaffekoppene gikk i gulvet og de stormet ut og fikk p\u00e5 seg skiene. Vaktposten kom snart, etter f\u00f8rst \u00e5 ha strukket en snubletr\u00e5d med minefeller over skisporet. Et signalbluss gikk opp, og tyskerne \u00e5pnet ild. Bak seg kunne de h\u00f8re et smell og et smerteskrik i det en av forf\u00f8lgerne gikk seg p\u00e5 minefella.<\/p>\r\n

                                              De gikk p\u00e5 alt de orket helt til de kom til der hvor de hadde etterlatt det overfl\u00f8dige utstyret. Nede i dalen bak dem, begynte lysene \u00e5 bli tent i husene, og billys avsl\u00f8rte at noe var p\u00e5 ferde. De fulgte omtrent samme rute tilbake, bortsett fra at de gikk \u00f8st og ikke vest for Seisj\u00f8en. I nedoverbakkene, strakk de wire over skisporet i halsh\u00f8yde for \u00e5 sinke eventuelle forf\u00f8lgere. I det de kom opp p\u00e5 snaufjellet, slakket de av overbevist om at tyskerne var d\u00e5rligere skil\u00f8pere enn de selv var og at de neppe ville forf\u00f8lge de s\u00e5 langt. Men de gikk sammenhengende, og var framme p\u00e5 Gjevsj\u00f8en kl. 16:00, 26. april. Colby telegraferte til London, “no casualties, slight contact with the Germans”.<\/p>\r\n

                                                \r\n
                                              1. april<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                                25. april ble Colby beordret om \u00e5 frigi mennene fra WOODLARK fordi MilOrg hadde \u00abandre planer\u00bb for dem. Disse ble ikke avsl\u00f8rt for Colby, men de skulle til Follafoss for \u00e5 beskytte kraftverket og demningen der i tilfelle tyskerne fors\u00f8kte seg p\u00e5 den brente jords taktikk. WOODLARK skulle ogs\u00e5 s\u00f8rge for trening av motstandsfolk og radioforbindelse. Oberst Hans Skabo ga klar beskjed om at MilOrgs \u00f8nsker skulle etterkommes. Unntaket var Helgesen som fikk lov til \u00e5 bli. Resten skulle returnere til Burvatnet umiddelbart. Som kompensasjon ble Colby lovet forsterkninger s\u00e5 snart som mulig, men det kom ikke til \u00e5 skje f\u00f8r etter frigj\u00f8ringen. Operasjonsordrene hadde opprinnelig lagt ned forbud mot \u00e5 rekruttere lokale motstandsfolk (unntaksbestemmelser fantes dog), og de ble ikke noe bedre av at amerikanerne betalte godt, mens gutta p\u00e5 skauen normalt ikke fikk ei krone. N\u00e5 i slutten av april hadde RYPEs oppdrag mistet sin strategiske betydning. Str\u00f8mmen s\u00f8rover av tyske soldater hadde stoppet opp, og de ville uansett ikke n\u00e5 hjem f\u00f8r krigen var over.<\/p>\r\n

                                                Men \u00e5 sikre basen og patruljere n\u00e6romr\u00e5det med bare 16 mann n\u00e5r det gikk rykter om at 50 tyskere var ute og lette etter dem, var ikke holdbart. Colby var rede til \u00e5 utnytte de smutthull som ordrene ga. Den ene var at de kunne rekruttere det de trengte av speidere, det andre at de kunne ta til seg folk p\u00e5 flukt fra tyskerne. 30. april dukket det opp fire motstandsfolk, og samtidig dro Hans Leirmo og Helgesen ned til Sn\u00e5sa for \u00e5 rekruttere forsterkninger. Hadde man f\u00f8rst dratt for \u00e5 sl\u00e5 seg sammen med RYPE, var jo tyskerne pr definisjon ute etter dem.<\/p>\r\n

                                                  \r\n
                                                1. mai:<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                                  Totalt 11 sn\u00e5sninger meldte seg til tjeneste under Helgesen og Leirmo sitt bes\u00f8k nede i bygda, to l\u00f8ytnanter og ni menige.\u00a0De ble kj\u00f8rt til Belbumoen med bil, ikke langt fra Grana bru. For sikkerhets skyld ble kj\u00f8ret\u00f8yene demontert og delene gjemt i skogen. Herfra gikk de p\u00e5 ski til Gjevsj\u00f8en. Av dem var bare Leirmo og Helgesen bev\u00e6pnet, og mennene i f\u00f8lget var bekymret for hvilke sjanser de ville ha om de gikk seg p\u00e5 tyskere. De begynte turen seint p\u00e5 kvelden, og holdt seg nede i dalene der det var godt med skjul blant tr\u00e6r og kratt. De gikk mot \u00f8st til de kom til vestsiden av Plukkutj\u00f8nnfjellet og ankom Gjevsj\u00f8en ca. kl. 22:00, 3. mai. Like etter dramatiske begivenheter som vi skriver mer om i morgen. Her fikk de utdelt v\u00e5pen og gitt den mest grunnleggende innf\u00f8ringen i \u00e5 bruke dem. Deretter fikk de mat, ekte kaffe og hvile i nye soveposer. Neste morgen fulgte bekledning.<\/p>\r\n

                                                  Det var tre vaktposter som skulle bemannes, to vest for Gjefsj\u00f8 og en nord for innsj\u00f8en. Vaktskiftene var normalt p\u00e5 to timer. En natt syntes en vaktpost at han h\u00f8rte skogshogst ved Livsj\u00f8en i nord. En patrulje ble sendt ut for \u00e5 unders\u00f8ke, men uten annet resultat enn at en av amerikanerne mistet skia. P\u00e5 vegen tilbake kom de over tre reinsdyr som gravde etter mose i bakken med kl\u00f8vene, noe som trolig var forklaring p\u00e5 lyden.<\/p>\r\n

                                                    \r\n
                                                  1. mai:<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                                    Vi skal i dag til en av de mest kontroversielle hendelsene under Operasjon RYPE, hvor det finnes mange motstridende versjoner om hva som egentlig skjedde. Ble den tyske patruljen som snublet inn p\u00e5 Gjefsj\u00f8en 2. mai skutt i kamp, eller ble de henrettet etter at de f\u00f8rst ble avv\u00e6pnet? If\u00f8lge Helgesen visste de at 40 tyskere var oppe i fjellene p\u00e5 utkikk etter dem. Mennene var slitne etter ei uke med tunge vaktoppgaver da tyskerne snublet inn p\u00e5 tunet. Dagen etter sendte RYPE f\u00f8lgende melding. “En tysk femmannspatrulje fra 772. Grenaderregiment snublet inn her sist kveld. Alle drept, en nordmann s\u00e5ret i kort kamp. V\u00e5re sikkerhetsforanstaltninger m\u00e5 ha v\u00e6rt gode (ironi?), n\u00e5 helt verdil\u00f8st.”<\/p>\r\n

                                                    Men hva hadde da alts\u00e5 skjedd? I f\u00f8lge Colbys rapport sto sersjant Marinus Myrland vakt da de kom. Tyskerne kom br\u00e5tt p\u00e5 ski ned bakken og Myrland rakk ikke \u00e5 heve v\u00e5pen eller skyte varselskudd. I stedet fors\u00f8kte han \u00e5 forklare at hytta var full av amerikan-ske soldater, og om de skj\u00f8t ham, ville de snart be overmannet. Imens hadde amerikanerne utgruppert. Lederen for patruljen, Oberfeldwebel Alfred Witt sa da at de ville overgi seg. Karle Berre, en av de norske motstands-mennene som var p\u00e5 basen, senket da pistolen han hadde rettet mot Witt som s\u00e5 skyter ham i magen. Amerikanerne \u00e5pner deretter ild og alle tyskerne faller.<\/p>\r\n

                                                    En annen versjon av hendelsesforl\u00f8pet sier at det var Karle Berre som f\u00f8rst m\u00f8tte tyskerne, bl.a. Helgesens, han var derimot ikke til stede p\u00e5 Gjevsj\u00f8en akkurat da, men underveis fra Sn\u00e5sa. Berres versjon skurrer ogs\u00e5 her siden han har plassert Helgesen inne i v\u00e5ningshuset n\u00e5r det skjedde. Uansett, i et avisintervju han ga i 1989, sto Myrland p\u00e5 andre siden av huset, og s\u00e5 ikke tyskerne som n\u00e6rmet seg. Berre skal ha sett det hele fra kj\u00f8kkenvinduet, og stormet ut. Og herfra er det ham som har dialogen med tyskerne. Likheten er at Berre senker v\u00e5penet da Witt sier de vil overgi seg, og deretter blir Berre skutt. Berre ble deretter b\u00e5ret inn og fikk f\u00f8rstehjelp av Fred Johansen. Men hva skjedde imens? If\u00f8lge det som m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re den offisielle versjonen, ble tyskerne alts\u00e5 skutt i skuddvekslingen som fulgte. I andre versjoner skal tyskerne overgitt seg etter skuddet og deretter blitt henrettet av amerikanerne med kaldt blod. Etter at ryktene hadde svirret i mange \u00e5r, kom K\u00e5re Olav Solhjell og Friedrich Trapphagen ut med boka “Fra krig til fred” i 2001, hvor Berre st\u00f8tter versjonen om at de ble henrettet og at skuddet som traff Berre var et v\u00e5deskudd.<\/p>\r\n

                                                    Ord st\u00e5r med andre ord mot ord. Men det er flere logiske betraktninger som kan gj\u00f8res. Verken Colby eller noen andre var s\u00e6rlig villige til \u00e5 snakke om det som skjedde etterp\u00e5, noe som mange har sett som mistenkelig. Oberst Skabo annonserte at hendelsen skulle granskes, men s\u00e5 skjedde ikke fordi O.S.S. ble lagt ned like etter krigen. Hendelsen var uansett utgang dypt tragisk og kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt, at tyskerne klarte \u00e5 komme seg inn p\u00e5 basen var en dramatisk svikt i rutinene og bare d\u00e9t kunne f\u00e5 konsekvenser for de som var ansvarlig og grunn nok til \u00e5 legge lokk p\u00e5 saken. Men om tyskerne virkelig ble henrettet, er det ikke sikkert Colby ville sett det som et problem i 1945. Slikt skjedde ofte, f.eks. med WAXWING, uten at det fikk konsekvenser. Det mest fundamentale er likevel at det er ytterst lite sannsynlig at tyskerne ville f\u00e5tt en sjanse nr. to til \u00e5 overgi seg etter at Berre ble skutt, enten det var v\u00e5deskudd eller ikke. Alle som har v\u00e6rt i en ildstrid ville skrive under p\u00e5 at den sjansen med eget og sine kameraters liv tar man simpelthen ikke.<\/p>\r\n

                                                      \r\n
                                                    1. mai 2020:<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                                      Denne dagen mottok RYPE f\u00f8lgende telegram:<\/p>\r\n

                                                      Instruksjonsordrer fra F.O. (Forsvarets Overkommando) til H.S. (Hjemmestyrkene). \u00abI den n\u00e5v\u00e6rende situasjonen, n\u00e5r det er mulighet for en generell tysk kapitulasjon, er det av avgj\u00f8rende betydning at absolutt ro og disiplin bevares. Handlinger eller aggresjon fra H.S. eller andre mot de tyske troppene, tysk eller norsk politi eller norske nazister har for \u00f8yeblikket ingen milit\u00e6r hensikt, men kan bare tjene til \u00e5 gj\u00f8re en ordnet tysk kapitulasjon veldig vanskelig. Det er n\u00e5 viktigere enn noen gang f\u00f8r, at det bevares en uknuselig disiplin, og at offiserer og “Jegere” (motstandsmedlemmer) holder hodet klart.<\/p>\r\n

                                                      Ordrer i henhold til ovennevnte m\u00e5 utstedes straks til offiserer og Jegere. Videre m\u00e5 det p\u00e5pekes at alle ledere holder kontinuerlig kontakt med overordnede s\u00e5 vel som underordnede. Hvis tyskerne kapitulerer, st\u00f8tter vi (sic) st\u00e5ende ordre om at …? … (deler av meldingen \u00e5penbart ikke mottatt) skal respektere v\u00e5penhvilen og gjenoppta oppgaver som er nevnt for dette alternativet.<\/p>\r\n

                                                      Ethvert brudd p\u00e5 v\u00e5penhvilen blant H.S. kan for\u00e5rsake uvurderlig skade. Hvis tyskere i strid med all fornuft skulle fortsette motstanden i Norge etter at krigen er ferdig i Tyskland, er det viktig at organisasjonene holdes intakt og klare til \u00e5 st\u00f8tte frigj\u00f8ringen av landet fra innsiden i samarbeid med ankommende norske og allierte styrker.\u00bb<\/p>\r\n

                                                        \r\n
                                                      1. mai<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                                        Selv om nederlaget til Det 3. riket var unng\u00e5elig, var situasjonen i mai 1945 p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 forutbestemt som vi i ettertid kan ha inntrykk av. Men hva var det egentlig man fryktet? Selv etter at Berlin falt 2. mai, var det frykt for at fanatiske nazister skulle forskanse seg i Alpene og kjempe til siste mann. Det fantes ogs\u00e5 nazi-organisasjoner som skulle fortsette kampen bak fiendens linjer. Denne frykten smittet over p\u00e5 det sluttscenarioet man s\u00e5 for seg i Norge. Om tyske nazister og deres norske trosfeller bestemte seg for \u00e5 kjempe, ville det ta tid f\u00f8r de allierte klarte \u00e5 f\u00e5 nok styrker inn til \u00e5 overmanne dem. Og okkupasjonsstyrken her gjorde sitt for \u00e5 n\u00f8re opp under den frykten. 3. mai hadde general Franz B\u00f6hme overtatt som \u00f8verstkommanderende i Norge etter Falkenhorst. P\u00e5 et svensk forslag om \u00e5 la seg internere i Sverige, svarte han illevarslende at de tyske styrkene i Norge ikke var sl\u00e5tt, og at landet var vanskelig \u00e5 innta. Og det m\u00e5tte en direkte ordre fra hans overordnede i Tyskland til f\u00f8r han kapitulerte.<\/p>\r\n

                                                        Norsk-amerikanerne i RYPE hadde ogs\u00e5 trent med greske kolleger i Skottland, det var til og med p\u00e5 tale \u00e5 supplere rekkene i RYPE med greske spesialsoldater. Hjemme i Hellas raste det imidlertid full borgerkrig mellom den pro-vestlige regjeringen og kommunistgeriljaen. Amerikanerne fryktet nok ikke en kommunistisk oppstand i Norge, men i et s\u00e5 langstrakt og utilgjengelig land med mange tyske soldater og derfor ogs\u00e5 mye v\u00e5pen, kunne en situasjon fort komme ut av kontroll. Det var ikke godt \u00e5 vite for utenforst\u00e5ende hva som kunne skje. Det man kanskje fryktet mest av alt var generelt sammenbrudd i lov og orden dersom tyskerne pakket sammen f\u00f8r allierte var p\u00e5 plass til \u00e5 sikre v\u00e5pen, depoter osv. Det var ikke godt \u00e5 vite hva en desperat befolkning uten ordensmakt over seg kunne finne p\u00e5, om ikke den norske hjemmefronten klarte \u00e5 mestre situasjonen. Og hva om nordmenn startet feiringen for tidlig og gjorde tyskerne nerv\u00f8se nok til at de f.eks. \u00e5pnet ild mot en folkemengde? En joker opp\u00e5 alt dette var alle de sovjetiske krigsfangene som befant seg p\u00e5 norsk jord, langt over 100 000. Hva ville de finne p\u00e5 n\u00e5r freden “br\u00f8t l\u00f8s”? Ville de ta sakene i egne hender for \u00e5 hevne seg p\u00e5 sine tidligere fangevoktere? Ville de utsette den norske sivilbefolkningen for overgrep? Heldigvis slo ingen av disse skrekkscenariene til, det n\u00e6rmeste var sovjetiske og jugoslaviske fanger som tok oppgj\u00f8r med de i egne rekker som hadde jobbet for fienden.<\/p>\r\n

                                                        4. mai meldte RYPE for \u00f8vrig at det bare gikk 3-4 tog om dagen, for det meste med gods. De fleste tyskerne hadde begynt \u00e5 g\u00e5 s\u00f8rover. Samtidig begynte RYPE \u00e5 f\u00f8le seg mer og mer isolert. De rapporterte at de snart gikk tom for mat, og kureren som skulle komme fra Sverige uteble. Fra \u00e5 lytte p\u00e5 BBC, skj\u00f8nte de at krigen snart var slutt, men f\u00f8lte seg fullstendig ignorert av hovedkvarteret i London.<\/p>\r\n

                                                          \r\n
                                                        1. mai<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                                          P\u00e5 Gjevsj\u00f8en vokste frustrasjonene og f\u00f8lelsene av isolasjon. N\u00e6rmest som for \u00e5 framprovosere en respons, ble f\u00f8lgende telegram sendt til London:<\/p>\r\n

                                                          \u00abKan noe st\u00f8tte bli gitt dersom Colby og Langeland opps\u00f8ker tyske sjefer som en kanal for \u00e5 f\u00e5 i stand mulige forhandlinger om kapitulasjon? Vi kan ta sjansen under hvitt flagg dersom SHAEF (Supreme Allied Headquarters Europe) vil bruke O.S.S. Resten av gruppen kan forbli i skjul.\u00bb<\/p>\r\n

                                                          Og svar det fikk de:<\/p>\r\n

                                                          \u00abDeres ordre er \u00e5 forbli i skjul. Avst\u00e5 fra videre sabotasje. Stand by for videre ordre. Uautorisert kontakt fra dere med fienden eller MilOrg vil f\u00f8re til umiddelbare disiplin\u00e6re f\u00f8lger.\u00bb<\/p>\r\n

                                                          Det kan virke fantastisk at en major langt oppe i fjellet i Norge skulle ta slikt initiativ. Men O.S.S. var ikke som andre milit\u00e6re organisasjoner. USAs f\u00f8rste sentrale etterretningsorganisasjon ble dannet i 1940 under navnet Coordinator of Information, d.v.s. William Donovan ble utnevnt i \u00e9n stilling, og skiftet navn til “Office of Strategic Services” i juli 1941. Organisasjonen tiltrakk seg miliard\u00e6rer, d\u00f8genikter, politiske radikale i alle avskygninger, samt tullinger og genier. Om det ikke akkurat var hverdagskost at en major tilb\u00f8d seg \u00e5 avslutte krigen p\u00e5 egenh\u00e5nd, var det ikke akkurat uvanlig. Organisasjonens st\u00f8rste (og kanskje eneste) suksess var da ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 de tyske styrkene i Italia til \u00e5 overgi seg 2. mai.<\/p>\r\n

                                                            \r\n
                                                          1. mai:<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                                            Denne dagen kom det inn en merkelig ordre til RYPE, om \u00e5 sikre eller \u00f8delegge en s\u00e5kalt Schwellenpflug som skulle st\u00e5 p\u00e5 Grong stasjon. Dette var et redskap tyskerne hektet bak lokomotivet og som kunne \u00f8delegge kilometervis med jernbane ved rett og slett \u00e5 pl\u00f8ye opp svillene. Fra Grong stasjon til Gjefsj\u00f8en er det 56 km i luftlinje, og det sa seg selv at det ikke ville v\u00e6re mulig \u00e5 ta seg dit, spesielt ikke i v\u00e5rl\u00f8ysinga. En mulig forklaring p\u00e5 denne foresp\u00f8rselen var at dette faktisk ikke var s\u00e5 langt unna RYPE sitt opprinnelig tenkte operasjonsomr\u00e5de. I Field Order No. 2, var m\u00e5lene spesifisert til jernbanetunneler mellom Formofoss. og Lurudal, alts\u00e5 mye n\u00e6rmere Grong. Operasjonsomr\u00e5det ble senere flyttet s\u00f8rover med droppstedet, men kanskje noen i London ikke hadde f\u00e5tt dette med seg.<\/p>\r\n

                                                            Samme dag fikk RYPE ytterligere forsterkninger, denne gangen fra Verdal. I et av sine siste sprell hadde Rinnanbanden v\u00e6rt aktiv og rullet opp lokale motstandsgrupper. 1. mai ble det holdt rassia og omtrent 11 MilOrg-folk klarte \u00e5 flykte og ta seg til Gjevsj\u00f8en. At de hadde klart \u00e5 finne vegen til Gjevsj\u00f8en burde vekket bekymringer over sikkerheten. Hadde rykte om basen n\u00e5dd s\u00e5 langt som til Verdal, var det kanskje ogs\u00e5 fare for at den ble r\u00f8pet i forh\u00f8r av noen av de som hadde blitt arrestert. En annen presserende sak var derimot \u00e5 f\u00e5 stoppet en v\u00e5penforsendelse til Verdal som var ventet fra Sverige. Da gruppa som skulle motta den var bl\u00e5st, var det stor fare for at den ville falle i tyske hender<\/p>\r\n

                                                              \r\n
                                                            1. mai<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                                              Dagen i forvegen hadde den etterlengtede kureren fra Stockholm endelig kommet, men uten nytt fra London. RYPE \u00f8nsket n\u00e5 \u00e5 etablere direkte radiokontakt med O.S.S. i Stockholm for \u00e5 kunne bestille forsyninger derfra, og f\u00e5 tillatelse til \u00e5 krysse grensa og hente de ved Over\u00e4ng. I de siste ukene av krigen fikk de all informasjonen om krigens gang fra vanlige radiosendinger. Selv om de visste at slutten var n\u00e6r, hadde de liten eller ingen informasjon om utviklingen i Norge ellers, og om tyskerne eller norske nazister viste tegn til \u00e5 ville kjempe til siste mann. Naturligvis forberedte de seg mentalt p\u00e5 det verste. Denne dagen fikk de endelig oppdatering om situasjonen, men kun det som gjaldt deres operasjonsomr\u00e5de. Som ledd i kapitulasjonen som skulle v\u00e6re effektiv fra neste dag, skulle tyskerne trekke inn alle poster og forholde seg i leire ved Grong, Ekker, Sn\u00e5sa, Verdal, Steinkjer, Rinnleiret og Levanger. RYPE skulle unng\u00e5 all kontakt med tyskerne og ikke gj\u00f8re noe fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 avv\u00e6pne dem s\u00e5 lenge de holdt seg til overgivelsesvilk\u00e5rene. O.S.S. hadde generell instruks om at operat\u00f8rer skulle gripe inn for \u00e5 sikre ro og orden og kapitulasjonsvilk\u00e5rene dersom tyskerne overga seg, men i denne kritiske fasen var det viktig at tyskerne ikke ble provosert f\u00f8r kapitulasjonen var et faktum. Den kvelden dro de over p\u00e5 svensk side for \u00e5 unng\u00e5 faren for nye sammenst\u00f8t med tyske patruljer. Colby \u00f8nsket \u00e5 kunne ta seg til Trondheim for \u00e5 markere amerikansk tilstedev\u00e6relse i det freden br\u00f8t l\u00f8s, men fikk melding om \u00e5 fortsatt forholde seg i ro.<\/p>\r\n

                                                                \r\n
                                                              1. mai<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                                                P\u00e5 denne dagen, selve frigj\u00f8ringsdagen, skjedde det sv\u00e6rt lite p\u00e5 Gjevsj\u00f8en. De satt der og sturte mens jubelen hadde brutt l\u00f8s utover i landet. P\u00e5 denne dagen fl\u00f8y oberstl\u00f8ytnant Gerhard Bolland til Stockholm for \u00e5 begynne arbeidet med \u00e5 f\u00e5 inn forsyninger til Colby og hans menn landevegen. P\u00e5 flyplassen m\u00f8tte han seks av mennene som var igjen i England, men som skulle ha hoppet ut over Gjevsj\u00f8en 25. mars. Bolland var av norsk avstamning, familien kom fra Bolland i Melhus. Han var f\u00f8dt i Minnesota, midt i det skandinaviske kjerneomr\u00e5det i Midt-Vesten. I motsetning til mange i O.S.S., var han en karri\u00e8reoffiser og hadde g\u00e5tt ut fra Westpoint i 1934. P\u00e5 D-Dagen hadde han v\u00e6rt en av de f\u00f8rste allierte offiserene som hoppet ut over Normandie som operasjonsoffiser i 507th Parachute Regiment (82nd Airborne). I september 1944 hadde han g\u00e5tt inn i O.S.S. I de opprinnelige planene skulle det v\u00e6rt enda en gruppe i tillegg til RYPE ledet av en annen major, og Bolland v\u00e6rt den overordnede sjefen for begge. Slik ble det ikke, men n\u00e5 skulle Bolland etter planen komme inn og ta over kommandoen over RYPE<\/p>\r\n

                                                                  \r\n
                                                                1. mai:<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                                                  Denne dagen fl\u00f8y oberstl\u00f8ytnant Bolland sammen med Sersjant J\u00f8a og fem andre NORSO-menn til Stockholm. Han m\u00f8tte kureren Erik Gaundal, og ble oppr\u00f8rt over \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re at det var ca. 60 mann samlet p\u00e5 Gjevsj\u00f8en. Akkurat da var de norske hjelperne dratt hjem, men dette var det siste de visste i Stockholm. Bolland satte i gang med \u00e5 samle forsyninger til RYPE. Snart fikk han ogs\u00e5 vite at RYPE hadde krysset grensa til Sverige, nok en opplysning\u00a0som var foreldet siden de i mellomtiden hadde vendt tilbake til Gjevsj\u00f8en. Han ringte Bj\u00f6rkede p\u00e5 svensk side for \u00e5 f\u00e5 lokalisert Colby med tanke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 droppet forsyninger fra Sverige siden vegene n\u00e5 var uframkommelige. RYPE hadde n\u00e5 f\u00e5tt ordre fra Skabo i London om \u00e5 dra til Steinkjer, og etter mye att og fram ble det til at Bolland skulle m\u00f8te dem der.<\/p>\r\n

                                                                  Bolland fikk samlet 225 n\u00f8drasjoner og tok toget over Storlien 12. mai, ytterligere 700 rasjoner skulle ettersendes. I mellomtiden hadde Bolland endelig tid til \u00e5 sette seg inn i kommunikasjonen mellom Colby og SFHQ. Han fikk til sin forferdelse vite om \u00f8nsket om \u00e5 kontakte WAXWING og frigj\u00f8re Lierne. Toget Bolland var med, var det f\u00f8rste regul\u00e6re sivile som krysset grensa. Med seg hadde Bolland ogs\u00e5 20 000 norske kroner og 2 000 svenske. Fra Trondheim, fortsatte de videre til Steinkjer.<\/p>\r\n

                                                                  I mellomtiden hadde Colby og hans menn kommet ned til Sn\u00e5sa, og Colby var redd for at allierte tropper skulle oversv\u00f8mme omr\u00e5det f\u00f8r de fikk sin del av \u00e6ren for frigj\u00f8ringen.<\/p>\r\n

                                                                    \r\n
                                                                  1. mai<\/li>\r\n<\/ol>\r\n

                                                                    De f\u00f8rste g\u00e5rdene de kom til og som vi hadde bilde fra var Mollan, ei knapp mil i luftlinje \u00f8st for Sn\u00e5sa sentrum. Her ventet resten mens Colby opps\u00f8kte den lokale tyske kommandanten for \u00e5 unders\u00f8ke om det var trygt \u00e5 komme ned fra fjellet. Den tyske kommandanten i omr\u00e5det var nerv\u00f8s, men forsikret om at soldatene hans ville forholde seg i ro. Fra Sn\u00e5sa fikk de f\u00f8lge med sine tidligere hjelpere, og de ankom Steinkjer senere p\u00e5 dagen. Her ble de m\u00f8tt av et musikkorps som spilte “Ja vi elsker” og “Star Sprangled Banner”, og Colby kunne ikke la v\u00e6re \u00e5 bemerke senere at det h\u00f8rtes ut som om det var en stund siden de hadde \u00f8vd. Star Sprangled Banner h\u00f8rte vel heller ikke til det normale repertoaret for et norsk musikkorps f\u00f8r krigen. P\u00e5 Hegge g\u00e5rd ble det hold mottakelse og festligheter som vi har omtalt her tidligere ved flere anledninger.<\/p>\r\n

                                                                    F\u00f8rst p\u00e5 dette tidspunktet begynte nordmennene \u00e5 opptre med sine egentlige navn i rapporter og telegrammer. Leif Gran\u00e5s ble til Ludvik Kruksve. Hans Hoel til Herbert Helgesen osv. Neste dag m\u00e5tte Colby m\u00f8te for Distriktskommandant Holtermann, helten fra Hegra. Han hadde steget i rang til oberst, men for tr\u00f8nderne var han fortsatt “majoren”. Colby misset derfor Bolland som kom til Steinkjer samme dag. Bolland noterte seg at RYPE hadde en beroligende effekt p\u00e5 de 3000-4000 tyskerne som befant seg i Steinkjer-omr\u00e5det. Det var nok ikke fordi de var s\u00e5 store og farlige i seg selv, men snarere en forsikring mot at nordmenn og russiske fanger skulle hevne seg.<\/p>\r\n

                                                                    Her forlater vi amerikanerne og RYPE-gjengen. Rustkammeret har ogs\u00e5 lagt ut en beskrivelse av deres siste dager i Norge, men med den ville historien blitt for lang for Kumur. Det er ogs\u00e5 utelatt noe av det som er fortalt om personene p\u00e5 Gjevsj\u00f8en, og en del bilder er sl\u00f8yfet for \u00e5 spare plass. P\u00e5 nettsidene til Sn\u00e5sa Historielag, snasahistorielag.no finner dere en oversatt versjon av Colbys beskrivelse av hendelsene p\u00e5 Gjevsj\u00f8en.<\/em><\/p>\r\n<\/div>\r\n<\/div>\r\n<\/div>\r\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

                                                                    Artikkelserie skrevet for Facebook av Frode Lindgjerdet OPERASJON RYPE DAG FOR DAG Av Frode Lindgjerdet I forbindelse med 75-\u00e5rsjubleet for slutten av 2. verdenskrig i Norge la Frode Lindgjerdet fra\u00a0Forsvarsmuseet Rustkammeret i Trondheim\u00a0ut historien om Operasjon RYPE p\u00e5 Gjefsj\u00f8en dag for dag p\u00e5 Facebook. Vi har f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 gjengi det vi \u00f8nsker, og…<\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":4169,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_analytify_skip_tracking":false,"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[],"class_list":["post-4872","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-okategoriserad"],"acf":[],"yoast_head":"\nOperasjon Rype - dag for dag - Gjefsj\u00f8en Fjellg\u00e5rd | Frode Lindgjerdet<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Frode Lindgjerdet fra Forsvarsmuseet Rustkammeret har laget historien om Operasjon RYPE p\u00e5 Gjefsj\u00f8en dag for dag for publisering p\u00e5 Facebook\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"sv_SE\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Operasjon Rype - dag for dag - Gjefsj\u00f8en Fjellg\u00e5rd | Frode Lindgjerdet\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Frode Lindgjerdet fra Forsvarsmuseet Rustkammeret har laget historien om Operasjon RYPE p\u00e5 Gjefsj\u00f8en dag for dag for publisering p\u00e5 Facebook\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Gjefsj\u00f8en Fjellg\u00e5rd\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/facebook.com\/gjefsjoenfjellgard\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2021-04-11T20:47:58+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2021-04-11T20:48:01+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/gjefsjo.no\/wp-content\/uploads\/2020\/10\/rustkammeret-operasjon-rype-e1605184577171.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1916\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"1577\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Christian\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skriven av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Christian\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ber\u00e4knad l\u00e4stid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"49 minuter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/\"},\"author\":{\"name\":\"Christian\",\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/#\/schema\/person\/fb4ca6523f8257d08b0905dadd8bb882\"},\"headline\":\"Operasjon Rype – dag for dag\",\"datePublished\":\"2021-04-11T20:47:58+00:00\",\"dateModified\":\"2021-04-11T20:48:01+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/\"},\"wordCount\":9811,\"commentCount\":0,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/#organization\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/wp-content\/uploads\/2020\/10\/rustkammeret-operasjon-rype-e1605184577171.jpg\",\"articleSection\":[\"Okategoriserad\"],\"inLanguage\":\"sv-SE\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/\",\"url\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/\",\"name\":\"Operasjon Rype - dag for dag - Gjefsj\u00f8en Fjellg\u00e5rd | Frode Lindgjerdet\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/wp-content\/uploads\/2020\/10\/rustkammeret-operasjon-rype-e1605184577171.jpg\",\"datePublished\":\"2021-04-11T20:47:58+00:00\",\"dateModified\":\"2021-04-11T20:48:01+00:00\",\"description\":\"Frode Lindgjerdet fra Forsvarsmuseet Rustkammeret har laget historien om Operasjon RYPE p\u00e5 Gjefsj\u00f8en dag for dag for publisering p\u00e5 Facebook\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"sv-SE\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"sv-SE\",\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/wp-content\/uploads\/2020\/10\/rustkammeret-operasjon-rype-e1605184577171.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/wp-content\/uploads\/2020\/10\/rustkammeret-operasjon-rype-e1605184577171.jpg\",\"width\":1916,\"height\":1577,\"caption\":\"Operasjon Rype Gjefsj\u00f8en fjellg\u00e5rd 1945\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Operasjon Rype – dag for dag\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/\",\"name\":\"Gjefsj\u00f8en Fjellg\u00e5rd\",\"description\":\"Fjellg\u00e5rd ved idylliske Gjefsj\u00f8en\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"sv-SE\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/#organization\",\"name\":\"Gjefsj\u00f8en Fjellg\u00e5rd\",\"url\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"sv-SE\",\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"\",\"contentUrl\":\"\",\"caption\":\"Gjefsj\u00f8en Fjellg\u00e5rd\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/#\/schema\/logo\/image\/\"},\"sameAs\":[\"https:\/\/facebook.com\/gjefsjoenfjellgard\",\"https:\/\/www.instagram.com\/gjefsjoenfjellgard\",\"https:\/\/www.linkedin.com\/in\/gjefsjo\/\",\"https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCOC8u2CHZHUEl20KkbPnKsA\",\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Gjefsjen_Fjellgrd\"]},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/#\/schema\/person\/fb4ca6523f8257d08b0905dadd8bb882\",\"name\":\"Christian\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"sv-SE\",\"@id\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3f58ce9d917f7e1f2cfca25119307bebe9534587bb38bdcfbddde299b2e5c4ca?s=96&d=mm&r=g\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3f58ce9d917f7e1f2cfca25119307bebe9534587bb38bdcfbddde299b2e5c4ca?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3f58ce9d917f7e1f2cfca25119307bebe9534587bb38bdcfbddde299b2e5c4ca?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Christian\"},\"url\":\"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/author\/christian\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Operasjon Rype - dag for dag - Gjefsj\u00f8en Fjellg\u00e5rd | Frode Lindgjerdet","description":"Frode Lindgjerdet fra Forsvarsmuseet Rustkammeret har laget historien om Operasjon RYPE p\u00e5 Gjefsj\u00f8en dag for dag for publisering p\u00e5 Facebook","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/","og_locale":"sv_SE","og_type":"article","og_title":"Operasjon Rype - dag for dag - Gjefsj\u00f8en Fjellg\u00e5rd | Frode Lindgjerdet","og_description":"Frode Lindgjerdet fra Forsvarsmuseet Rustkammeret har laget historien om Operasjon RYPE p\u00e5 Gjefsj\u00f8en dag for dag for publisering p\u00e5 Facebook","og_url":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/","og_site_name":"Gjefsj\u00f8en Fjellg\u00e5rd","article_publisher":"https:\/\/facebook.com\/gjefsjoenfjellgard","article_published_time":"2021-04-11T20:47:58+00:00","article_modified_time":"2021-04-11T20:48:01+00:00","og_image":[{"width":1916,"height":1577,"url":"https:\/\/gjefsjo.no\/wp-content\/uploads\/2020\/10\/rustkammeret-operasjon-rype-e1605184577171.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Christian","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skriven av":"Christian","Ber\u00e4knad l\u00e4stid":"49 minuter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/"},"author":{"name":"Christian","@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/#\/schema\/person\/fb4ca6523f8257d08b0905dadd8bb882"},"headline":"Operasjon Rype – dag for dag","datePublished":"2021-04-11T20:47:58+00:00","dateModified":"2021-04-11T20:48:01+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/"},"wordCount":9811,"commentCount":0,"publisher":{"@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/#organization"},"image":{"@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/gjefsjo.no\/wp-content\/uploads\/2020\/10\/rustkammeret-operasjon-rype-e1605184577171.jpg","articleSection":["Okategoriserad"],"inLanguage":"sv-SE"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/","url":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/","name":"Operasjon Rype - dag for dag - Gjefsj\u00f8en Fjellg\u00e5rd | Frode Lindgjerdet","isPartOf":{"@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/gjefsjo.no\/wp-content\/uploads\/2020\/10\/rustkammeret-operasjon-rype-e1605184577171.jpg","datePublished":"2021-04-11T20:47:58+00:00","dateModified":"2021-04-11T20:48:01+00:00","description":"Frode Lindgjerdet fra Forsvarsmuseet Rustkammeret har laget historien om Operasjon RYPE p\u00e5 Gjefsj\u00f8en dag for dag for publisering p\u00e5 Facebook","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/#breadcrumb"},"inLanguage":"sv-SE","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"sv-SE","@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/#primaryimage","url":"https:\/\/gjefsjo.no\/wp-content\/uploads\/2020\/10\/rustkammeret-operasjon-rype-e1605184577171.jpg","contentUrl":"https:\/\/gjefsjo.no\/wp-content\/uploads\/2020\/10\/rustkammeret-operasjon-rype-e1605184577171.jpg","width":1916,"height":1577,"caption":"Operasjon Rype Gjefsj\u00f8en fjellg\u00e5rd 1945"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/2021\/04\/operasjon-rype-dag-for-dag\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Operasjon Rype – dag for dag"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/#website","url":"https:\/\/gjefsjo.no\/","name":"Gjefsj\u00f8en Fjellg\u00e5rd","description":"Fjellg\u00e5rd ved idylliske Gjefsj\u00f8en","publisher":{"@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/gjefsjo.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"sv-SE"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/#organization","name":"Gjefsj\u00f8en Fjellg\u00e5rd","url":"https:\/\/gjefsjo.no\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"sv-SE","@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"","contentUrl":"","caption":"Gjefsj\u00f8en Fjellg\u00e5rd"},"image":{"@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/facebook.com\/gjefsjoenfjellgard","https:\/\/www.instagram.com\/gjefsjoenfjellgard","https:\/\/www.linkedin.com\/in\/gjefsjo\/","https:\/\/www.youtube.com\/channel\/UCOC8u2CHZHUEl20KkbPnKsA","https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Gjefsjen_Fjellgrd"]},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/gjefsjo.no\/#\/schema\/person\/fb4ca6523f8257d08b0905dadd8bb882","name":"Christian","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"sv-SE","@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3f58ce9d917f7e1f2cfca25119307bebe9534587bb38bdcfbddde299b2e5c4ca?s=96&d=mm&r=g","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3f58ce9d917f7e1f2cfca25119307bebe9534587bb38bdcfbddde299b2e5c4ca?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/3f58ce9d917f7e1f2cfca25119307bebe9534587bb38bdcfbddde299b2e5c4ca?s=96&d=mm&r=g","caption":"Christian"},"url":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/author\/christian\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4872","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4872"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4872\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4169"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4872"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4872"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/gjefsjo.no\/sv\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4872"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}